Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En førkrigsdiskusjon om begrepet lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
mentalhygiene, og neimen om jeg tror det nytter å preke mentalhygiene
for dem som ikke er det. Jeg kom over noe som ligger i samme
gate her forleden. Det er den danske rettslærde Vinding Kruse,
som har fått det med å skrive tykke filosofiske verker på sine
gamle dager. Han filosoferer ikke lite over lykken, og han finner
at høye vinduer og vide utsikter gjør seg utmerket når man skal
være lykkelig.
— Vinding Kruse har innlagt seg stor fortjeneste ved å kjempe
fram vidtgående lover i Danmark for å sikre naturherligheter
som fri strandlinje for folket, sa hovedredaktøren. Men slike ting
får vi jo ta under sosialpolitikk. Det er i det hele tatt det
merkelige med dette begrepet lykke, at det likesom fordeler seg på alt
mulig annet, men hva selve lykken er, det er det ingen som kan
gi en ordentlig utredning av.
— Nettopp, samstemte Facts. Jeg har følelsen av at lykken
er et fundamentalt begrep som unndrar seg beskrivelse i eksakt
form. Ja, nettopp dette at det er såpass vanskelig å definere
begrepet lykke, gjør det sannsynlig at det er et fundamentalt
begrep. Husker De, vår professor i mekanikk sa at han ikke ville
definere begrepet kraft, fordi det var et grunnbegrep i
mekanikken. Og det dikterne sier om lykke, det er så godt altsammen,
men lar seg ikke sammenfatte til det konkrete og fortettede som
kreves av en artikkel som vi skal ha den. Ibsen — noterte jeg i
sin tid — har sagt to glimrende ting om lykken. Det er visst i
Rosmersholm det står: Lykke det er først og fremst den stille,
glade trygge følelsen av skyldfrihet. Men så har De det
berømte sitatet fra Vildanden: Tar De livsløgnen fra et
gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme. Når
det dreier seg om en ånd som Ibsen, kan man vei tillate seg å
bruke en rent matematisk metode, innsette lykke-begrepet fra
den ene setningen i den annen. Da vil vi få: Tar De livsløgnen
fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De først og fremst fra
ham den stille, trygge følelsen av skyldfrihet. Det gir full mening,
og noe vesentlig: Lykke er en livsløgn, gjennomsnittsmenneskets
illusjon om trygghet og skyldfrihet.
— Hvilket skulle bevises! lo hovedredaktøren. Det ser i det
hele tatt ikke ut til at våre diktere ser på lykken som en realitet.
Her har jeg det forslaget vi fikk fra den unge suksessforfatter
Bent Larsen, umiddelbart etter at kritikken hadde utropt ham til
geni på grunnlaget av hans roman: «Jeg roter i møkka.» Husker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
