Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En førkrigsdiskusjon om begrepet lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NOE FORNUFTIG OG GODT OM LYKKE
De den: Lykke, betegnelse på hypotetisk tilstand av mett til-
fredshet, velvære og glede ved livet, brukes nå mest ironisk i
forbindelser som: ekteskapelig 1., barndommens 1. osv., men har
ingen fornuftig mening uten som tenkt motsetning til ulykke.
— Ja, der har vi det. Det er ungdommens svar. Det minner
meg forresten om at jeg tillot meg å drive litt privat forskning
på området da vi strevde som verst med denne artikkelen.
— Gjorde De?
Det var intet i sjefens stemme som røpet at han hadde fått
høre et og annet om Facts «forskning».
— Nå, det var jo ikke noe større. Jeg tok meg bare en tur
omkring på kontorene en formiddag og spurte hver enkelt in-
kvisitorisk: «Hva er lykke?» Bare mitt grunnfestede ry som
edruelig menneske reddet meg fra mistanken om å ha nytt med-
brakt i kontortiden. Det var ikke noe svar å få, bare: «Hørt
sånt tøys!» Den høye mørke damen i korrekturavdelingen sa
forresten at det var å gjøre lykke hos noen eller å gjøre noen
lykkelig, og det var sannelig mer enn Ibsen kom til.
— Det ble altså ingen facts. Men, alvorlig talt, jeg ville så
forferdelig gjerne få noe virkelig fornuftig og godt ut av denne
artikkelen om lykke... Det ligger kanskje litt personlig ærgjer-
righet i det, for jeg ser at ingen av de andre konversasjons-
leksika bruker lykke som oppslagsord. Det måtte da kunne la
seg gjøre å samarbeide de to henvisningsartiklene, den om eudai-
monisme og den om emosjoner, slik at de i kort utdrag ga facts
om begrepet lykke.
— Nå ja, det kunne vel la seg gjøre. La oss se på artiklen
om eudaimonismen først. Det er altså lykken sett fra etikkens
synsvinkel, og går ut på at lykken er, summum bonum, det høyeste
gode og mål for menneskets streben. — Facts snakket hele tiden
som han hadde artikkelen foran seg, enda det var hovedredak-
tøre som nå hadde slått den opp i et av de bind som allerede
forelå trykt. — At lykken var summum bonum hevdet allerede
Aristoteles og etter ham hele rekken av skolastikere, naturligvis,
men hva denne lykke egentlig besto i, er det visst ingen av dem
som har gjort nøyere rede for. Aristoteles hevdet forresten at
lykken besto i å utvikle sin egenart, sin spesialitet, litt moderne
uttrykt. Og da det er menneskets spesialitet å tenke, består
menneskets lykke i å tenke og utvikle sin tenkeevne. Det gjorde
den utvilsomt for Aristoteles. Men hvordan var det med hans
20
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
