Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lykken som opplevelse og evne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MENNESKET SOM SADANT ER ULYKKELIG
Salig er den som forvandler
torner og tistler og nesler med,
til druer, fiken og bitre mandler ...
Han er fruktmann og grønnsakhandler
som kanskje tjener til verdens fred.
Etter at vi nå har gjort et framstøt i retning av erkjennelse om
lykken ved et frontalangrep, skal vi prøve om vi ikke kan oppnå
fullstendigere erkjennelse ved å foreta en omgående bevegelse,
komme bakpå problemet ved å stille spørsmålet: Hva er ulykke?
Hva er menneskelykkens motsetning?
Det er karakteristisk at langs denne vei er det nok av holde-
punkter, litteraturen formelig vrimler av glimrende bonmots
om menneskets spesielle ulykkesfornemmelse, hvordan den føles
og hva den skriver seg fra, ulykken som opplevelse og som evne
kunne vi nesten si!
Som en sum av all litteraturens visdom om menneskets ulykke
kan vi konstatere at den simpelthen består i at vi er mennesker.
Som Gustav Wied sier det med bedårende djevelskap og infami:
«Dyr er lykkelige, barn også — og kvinner. Men vi menne-
sker . . .» Hva er det da med mennesket (hvori, med Gustav
Wieds tillatelse, kvinnen er innbefattet) som gjør at det er ulykke-
lig? Svaret er enstemmig på alle tungemål og til alle tider, fra
barnets trass-gråt bak døra vi har låst for dets ønskeoppfyllelse
til de største tenkeres og dikteres formfullendte uttrykk, som
for eksempel Goethes i prologen til Faust:
Nicht irdisch ist des Toren Trank noch Speise.
Ihn treibt die Gårung in die Ferne,
er ist sich seiner Tollheit halb bewusst;
vom Himmel fordert er die schönsten Sterne,
und von der Erde jede höchste Lust,
und alle Nåh und alle Ferne
befriedigt nicht die tief bewegte Brust.
Denne menneskelige drift etter mer, etter å få oppfylt sin
trang etter uendeligheten i alle retninger, den er menneskets
særkjenne framfor noe annet, som det genialt er uttrykt i 1.
Moseboks beretning om de første mennesker. Først da de hadde
spist av kunnskapens tre og var blitt drevet ut av paradiset, ble
de mennesker i egentlig forstand, først da lærte de ulykken å
46
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
