Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dagdrøm, livsløgn og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Å FINNE SIN PLASS I SAMFUNNET
kan drive det til i virkeligheten, bare de færreste velger den leve-
standard, den anseelse osv. de synes er den som passer dem best,
den som gjør dem lykkeligst.
Den som forstår at han må nøyes med en liten beskjeden rolle
i samfunnet, han trøster seg gjerne med å lese om millionærer
og andre samfunnets store, at de føler lede ved sin rikdom og
makt. Nåvel, så sier man stolt at ens ideal er å leve enkelt og
tilbaketrukket blant jevne og stillferdige mennesker. Og hva
skade er det skjedd om man opparbeider seg den illusjon at det
virkelig var målet, og glemmer at en fra først av drømte om å
svelge i storhet og glans?
Det som med et strengt Ibsensk uttrykk kalles «livsløgnen» er
jo ofte ikke annet enn den praktiske og i alle henseender gagr:-
lige forestilling (vi behøver jo ikke engang kalle den en illusjon)
at vi har valt «den bedre del som ingenlunde skal tas fra oss».
Det har vi nok som oftest ikke, vi har måttet finne oss i å ta
vår beskikkede del, men det forhindrer jo ikke at vi med større
modenhet og visdom etter hvert kan innse at den passer oss
aldeles utmerket, at det slett ikke hadde vært bra for vår lykke
om vi hadde gjort flere erobringer, blitt rike, fått makt og inn-
flytelse i landet, blitt berømte osv. I et virkelig velordnet sam-
funn skal flest mulig kunne oppnå å få denne overbevisning. Det
finnes også selvsagt en viss sammenheng mellom levestandard
og lykke, selv om den er meget løs. Det er rimeligvis ingen
absolutt levestandard som gir optimum for lykke, men for et-
hvert menneske vil det være en relativ standard som ikke må
under- eller overskrides uten at det blir til lykkekonflikt.
I samfunn med utpreget utvendighet, som De forente stater,
er trangen til å drive sin levestandard opp, absolutt og relativt,
enormt sterk i store lag av befolkningen, og det er et faktum
at en meget alminnelig årsak til ulykkesfølelse hos amerikanerne
er den at de ikke har nådd høyt nok, eller (like alminnelig) har
ofret så meget av sin menneskelighet i kampen for å oppnå høy
gasje, fin bil, sosial posisjon m. v. at deres lykkeevne er helt
eller delvis ødelagt. I motsetning til denne amerikanske tragedie
pleier man å stille opp livskunsten hos de gamle kulturfolk, f. eks.
hos franskmennene, hvor man ikke sjelden treffer personer om
hvem man med visshet føier at de har valt sin levestandard og
sin posisjon ikke ut fra mer eller mindre infantil ærgjerrighet,
men ut fra dypt kjennskap til problemet mennesket og lykken.
51
Trondhein I
folkebibliotek
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
