Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dagdrøm, livsløgn og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UNDER MENNESKELIGHETENS SYNSVINKEL
Da unge amerikanere under verdenskrigen 1914—18 fikk stiftet
bekjentskap med denne franske livsvisdom, fikk det følger i en
hel litteratur. (Typisk eksempel: «Mannen som hadde alt» av
Louis Bromfield.) For amerikanerne var det en veldig og over-
raskende opplevelse å finne bevisst tilfredse og lykkelige menne-
sker i beskjedne kår, som de ikke hadde noe ønske om å «for-
bedre».
Den som ikke finner seg tilfreds med sine kår i livet eller
som er skuffet over hva livet har gitt ham i konkret oppfyllelse
av ønskedrømmene, kan ofte utrette verdifullt skapende arbeid
i sine bestrebelser på å kompensere. En (for øvrig ikke helt til-
fredsstillende) teori om kunstens vesen går således ut på at
kunstneren drives til sine skapende fantasier av trang til kom-
pensasjon for sine utilfredsstilte lyster og begjær.
Er det en årsak til ulykke å gå omkring med utilfredsstilte
begjær, som ikke kan kompenseres med kunstnerisk innsats eller
oppfylles i dagdrømmer, er det ikke mindre farlig for lykken å
få inngitt idealer en ikke har en sjanse til å realisere eller engang
å kunne nærme seg. Og der ligger hovedårsaken til Hjalmar
Ekdals ulykke! «Livsløgnen» kunne ikke noen ta fra denne dåd-
løse dagdrømmer i lengden, dertil var den for livsnødvendig for
ham, men de høye idealer om sannhet og rettskaffenhet i livs-
grunnlaget kan ikke aksepteres av ham wuten sørgelig konflikt.
Hjalmar Ekdal har jo ingen forutsetning for å kunne løftes av
slike idealer, dertil hadde han forsømt sin personlighet og sin
karakterutvikling altfor sterkt. Aksepterer han slike idealer,
blir katastrofen for ham uunngåelig. Han må i rent selvforsvar
bli dem kvitt ved å lyve seg til å tro at han følger dem, fornekte
dem har han ikke mot og kraft nok til.
Skal et ideal virkelig hjelpe menneskene i deres kamp for
lykken, må det være vokst ut av hver enkelts eget sinn, ha ut-
viklet seg organisk ubevisst og bevisst. Og slike idealer må være
menneskelige, ikke umenneskelige som Brands er det og som
Gregers Werles er det. Vi må overlate til astronomene å se
tingene under evighetens synsvinkel, sub specie aeternitatis, ikke
engang filosofene bør gjøre det så lenge de beskjeftiger seg
med menneskelige ting. Alt menneskelig, og til det hører ide-
alene, må sees sub specie humanitatis.
Det er mulig man kan se på dagdrømmer som et slags surro-
gat for konkret behovtilfredsstillelse, men i de fleste tilfelle er
52
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
