Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket — marionett og åndsvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NYTTER DET Å SKRIVE FOR MARIONETTER ?
Det jeg lærte av onkel Frans den gangen ved flyglet ble senere
angrepet og benektet, både av de erfaringer livet ga meg og
av den moderne psykologi, da jeg forsøkte å lære den å kjenne.
Selve det faktum at onkel Frans ti år etter kom hjem fra fjellet
— der hvor han følte seg så uendelig lykkelig — med sin hjerne
forandret av et slaganfall, slik at den før så strålende mannen
resten av sitt liv ble en skygge av seg selv, ga meg noe å tenke
på. Det kan altså hende ting som gjør at vi ikke lenger makter
stemme sinnet om i dur, ulykken har rammet selve instrumentet
og ingen tapperhet kan frembringe durakkord i det. Viljen er
satt ut av spillet ...
Viljen har i det hele tatt ikke noe med spillet å gjøre, svarer
den moderne psykologi — som kanskje ikke er så moderne lenger,
men som helt har behersket våre forestillinger på dette området.
Som typisk, forsåvidt som han behandler lykkeproblemet, kan
vi ta dr. Johannes Irgens Strømme, en mann som har vært
ganske sterkt framme i diskusjonen om psykoanalysen her i
landet. Han hevder i sin bok «Lær å leve» (1940) at han er,
streng determinist og den fri vilje er en fiksjon. Den nødvendige
betingelse for å bli lykkelig, skriver han, er å gi slipp på alle
idealer og bli kvitt alle hemninger. Menneskets streben går
utelukkende ut på å skaffe seg mat og kjærlighet, hevder han.
Men hvorfor en mann som har slike anskuelser finner det umaken
verd å skrive en bok om lykken og endog konkluderer med at
kunsten å leve består i å være god, (er ikke det et ideal?) er
gåtefullt. En marionett kan beveges av to hender eller to drifter.
En marionett har ingen idealer. Kan mennesket, sett fra et
rent deterministisk synspunkt, være annet enn marionett, og
kan en marionett lære eller utnytte noe som helst i en bok om
livskunst? Man skulle tro nei.
Det er et faktum at dette syn på mennesket som viljeløs
automat har behersket mange mennesker og til alle tider. Fatul-
ismen, determinismen, automatismen eller hva en nå kan kalle
det, henter sine argumenter fra religionen (Gud har bestemt
alt på forhånd!), den rene logikk (idet en går ut fra årsaks-
loven) og fra den naturvitenskapelige forskning, og har alltid
vært vanskelig å gjendrive. Jeg for mitt vedkommende vil ikke
innlate meg på det, for det er klart: trodde jeg at mennesket
var en marionett, en automat og ikke kunne influere det ringeste
på sin karakter og sin lykkeevne, da skrev jeg ikke noen bok
56
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
