Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket — marionett og åndsvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vr Y)
3
MENNESKET — MARIONETT OG ANDSVESEN
Vi danser allesammen efter en høiere
Lirekasse, Deres Excellence.
Gustav Wied.
D: var alltid en fest å høre onkel Frans sitte ved flygelet
og fantasere, men den dagen var det liksom noe ekstra. I
min barnlige fantasi fortonet det seg som om det var to makter
som sloss om overtaket, en lys og en mørk. Onkel Frans hadde
latt den lyse være på nippet til å vinne, men så arbeidet den
mørke seg opp liksom dypt nedenfra til den nesten dominerte
det hele og den lyse bare forsvarte en liten snipp av klaviaturet.
Da snudde det seg likevel: Det kom en hardere klang over den
lyses motangrep, den presset på, skritt for skritt, med økende
øseiersmakt — og så sluttet kampen i bulder og brak i et siste
sammenstøt hvor den mørke uttømte sine krefter og til slutt
liksom gikk opp i den lyse.
— Kom hit, skal jeg lære deg noe, sa onkel Frans. Ser du
hvordan jeg lager denne akkorden her, sånn og sånn... Hører
du hvor trist den klinger. Det er moll, det er moll, moll... Det
er sorg og lengsel og dulgt angst. Slik... hører du? Slik kan
livet være mange ganger for oss alle. Men slik skal vi ikke la
det være. Livet skal leves, det skal ikke sørges. Ser du, nå
flytter jeg pekefingeren en halv tone høyere opp, det er ikke
stort, såpass kan vi alle makte, ikke sant? Men hører du? —
nå har akkorden fått en annen klang?
Han lot dur-akkorden svulme, sterkere og sterkere.
— Hører du det tapre, det lyse, det noe harde, men vilje-
mettede som denne lille forandringen fikk fram? Sånn skal en
svare når angsten går til angrep! Livet skal leves, en har ikke
lov til å smelte hen i moll, til å synes synd i seg selv. En flytter
den ene fingeren, ganske lite, men det er nok... —
55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
