Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket — marionett og åndsvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KJEMPESKIPET OG SKIPSHUNDEN
har aldri vært laget en så fullkommen marionetthånd, men det
er teoretisk mulig å gjøre det. Den menneskelige anatomi er
anvendt fysikk og mekanikk.
Derfor blekner også alt hva anatomene kan fortelle oss mot
de vidundere som den moderne fysiologi har avslørt. Blodom-
løpet, åndedrettet, fordøyelsen, indresekresjonen, genitalsystemet
— hver enkelt av dem er så uendelig komplisert og nytter så
mange til dels bare halvveis oppklarte biologiske prosesser, at
vår forbauselse og beundring bare stiger og stiger etter hvert
som vi forstår å følge med i det vitenskapen kan fortelle om
alle enkeltfunksjonene og det vidunderlige samspill som tilsam-
men danner vårt kroppsliv. Vi forstår så inderlig vel at mange
medisinske studenter kan få perioder av vill hypokondri — angst
for at noe skal gå galt i dette over alle grenser kompliserte sam-
spill må jo fremstille seg som en meget nærliggende mulighet:
«Jeg fatter ikke at et menneske kan være frisk fem minutter
av gangen,» sa en slik student til meg en gang.
Vi beundrer uvilkårlig et kjempeskip som «Queen Elisabeth»
der det stimer av gårde med 33 knops fart, vi tenker svimmelt
på alt det som der må være planlagt, gjennomtenkt, organisert
og stadig bli overvåket om alt skal gå som det skal, og dog er
dette skipsvidunderet et tarvelig stykke mekanikk i forhold til
skipshunden som tigger sukkerbeter av passasjerene når de
drikker kaffe på promenadedekket. Hunden er ikke bare som
mekanikk betydelig mer sinnrikt innrettet enn kjempeskipet, men
kan reagere og vise sine følelser, være angst og lykkelig. Skips-
hunden har et sentralnervesystem og en hjerne.
Skipet har også et grovt system av motoriske og sensoriske
elektriske nerve-ledninger, men det mangler sentralen, det har
ingen hjerne. Det er menneskets hjerne som dirigerer det hele.
Og menneskets hjerne er det mest utforskede men også mest
gåtefulle i mennesket det ukjente. For denne hjernen er ikke
bare et organ som oppfyller de ufattelig kompliserte funksjoner
som hundene og andre dyrs hjerner, den kan tenke filosofisk,
legge langsiktige planer, være sete for religiøse opplevelser, og
den kan — erklære seg selv for å være en automat!
I moderne tid er det særlig hormonforskningen sammen
med psykoanalysen som har ført til dette gamle, men alltid like
overraskende resultat av menneskelig tenkning. Det mystiske,
det uforklarlige ved mennesket svant tilsynelatende da geniale
58
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
