Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket — marionett og åndsvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PSYKOANALYSENS VELDIGE LANDEVINNING
forskere og flittige vitenskapsmenn hadde — som mange trodde
— for godt blottlagt menneskesinnets mekanikk.
Da Sigmund Freud med genialt seerblikk og etter årelangt
slit var kommet fram til sitt revolusjonerende syn på den menne-
skelige psyke og trodde å kunne fastslå at den egentlige driv-
kraft i alle våre handlinger var den lystsøkende libido, varte det
ikke lenge før stoffet ble tatt opp, bearbeidet, ført videre og
framfor alt «popularisert» av flittige folk. Sjelens mekanikk ble
tilrettelagt i fikse skjemaer og grafiske fremstillinger. Det var
sjarmerende enkelt og greitt alt sammen, i grunnen: Her har vi
etasjeskilleren mellom bevissthet og underbevissthet. Ovenpå
har vi bevissthetslivet med sine forskjellige kvaliteter, forstand,
vilje og følelse, nedenunder i kjelleretasjen de fortrengte fore-
stillinger, knyttet til betydelige mengder instinktsenergier, kom-
plekser, og her har vi disse oppskudd av de fortrengte energier
som gir seg til kjenne i bevissthetslivet som impulser og neuro-
tiske symptomer.
Slike skjemaer, utført detaljert og med en mengde sinnrike
symboler og saker kunne virke i den grad besnærende at en
kunne fristes til å forveksle dem med virkeligheten, som når
det fortelles om naive reisende at de ser etter polarsirkelen i
landskapet når de har passert Rørvik. Og disse begrepene som
Freud og hans etterfølgere innførte, libido, komplekser og sånt,
de ble snart akseptert som like konkrete saker som lårben og
magesekk.
Det oppsto i alle land en såkalt psykoanalytisk litteratur,
noveller, romaner og skuespill som inntil det kjedsommelige og
lengre fortalte om seksualbetonte barndomsinntrykk som ble for-
trengte, dannet kompleks og som senere i livet skjøt opp i kropp
og sinn som nevroser og rare sykdommer. Skjemaet var så lett
å følge at folk med fortellerevne, men ellers praktisk talt anal-
fabeter kunne greie å lage bøker etter det — så lenge det varte.
Symbolene og hendingene kunne være mer eller mindre fikst
funnet på eller hentet direkte ut av psykoanalysens svulmende
annaler for sykehistorier, men selve forløpet ble i hovedsaken
alltid det samme. Og litteraturkritikken talte og sa: «Se hvilket
veldig oppkomme for en ny og dypt revolusjonær litteratur.
Heretter vil alle romaner være psykoanalytiske.»
For såvidt er dette sant nok. Vi kan vanskelig tenke oss at
fremtidens litteratur vil kunne bortse fra de oppdagelser psyko-
59
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
