Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket — marionett og åndsvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PSYKOLOGIEN SOM OBJEKTIV VITENSKAP
analytikerne har gjort, men genren har forlengst passert sin
klimaks. Den gjorde oss forbausende hurtig bunnleie. Disse
sykehistoriene var omskiftelige og varierende som kaleidoskop-
bilder er det, og i lengden like trettende. Den utpreget psyko-
analytiske litteratur kan ikke gjøre en annet enn forstemt, for
det er aldri morsomt å se skjemaet gjennom tegningen, og det
er ingen morsom tanke at menneskeskjebner forløper etter
skjema, «zwanglåufig».
Men den psykoanalytiske litteratur gjorde sin store nytte. Den
formidlet årtusen-gammel visdom om menneskesinnet som Freud
hadde funnet en så tilgjengelig formel for, at så å si hvem som
helst kunne sette seg inn i den og dikte. Det var viktig at folk
fikk vite hvor betydningsfull barndommen er for oss alle sam-
men, at det er i den vi i det vesentlige får vår holdning til livet,
vår livsstil, vår karakter. Det var viktig at Adlers lære om be-
tydningen av ens plass i søskenflokken ble kjent, hans lære om
mindreverdighetsfølelsen og kompensasjonene, om viljen til makt
som energikilde. Og det skadet ikke at folk fikk vite at for-
trengte barndomsinntrykk, særlig av seksuell karakter, senere
kan dukke opp som mnevrotiske symptomer av forskjellig art.
Mindre bra var det at folk — etter at den første forskrekkelsen
var over — slukte psykoanalysen temmelig rått, og trodde at
sjelens gåter var løst.
Behaviorismen, mellomkrigstidens mest innflytelsesrike ret-
ning innenfor den amerikanske psykologi, satte seg med sin
leder John Broadus Watson i spissen det mål å gjøre psykologien
til en rent objektiv vitenskap. Det skulle være slutt med å føle
etter hvordan en selv hadde det, slike subjektive inntrykk hadde
ingen vitenskapelig verdi, mente behavioristene. Den eneste
forskningsmetode skulle bestå i å iaktta, observere så nøyaktig
som mulig, dyrs og menneskers oppførsel og adferd — behaviour.
Oppgaven de stilte seg var altså å iaktta menneskemarionettens
mekanikk som den fungerte i praksis. Den og den situasjon
utløser den og den opptreden eller handling. En trekker i de
og de tråder, og menneske-marionetten spretter av gårde slik
og slik.
Behavioristene fant naturligvis en masse: stoffet er ubegren-
set, for selv som marionett betraktet er mennesket uendelig kom-
plisert. Situasjonenes antall nærmer seg uendelig, reaksjonene
flere ganger uendelig. Det skulle atskillig amerikansk optimisme
60
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
