Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket — marionett og åndsvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAMPEN MELLOM MEKANISTER OG SPIRITUALISTER
enkle sannhet at alle mennesker i større eller mindre grad må
ha hemninger, må være «nevrotikere», må bygge opp et for-
svar i sinnet for å kunne leve livet, og at det absolutt uhemmede
menneske ikke bare er en abstraksjon, som Nietzsches «vakre unge
villdyr», men — i den utstrekning det kan realiseres — er et
farlig og asosialt vesen, var lite påaktet blant dem som sterkest
hadde tatt imot den nye visdom.
En naturlig reaksjon mot den skjematiske psykoanalyse og
behavorismen var de spiritualistiske retninger som også gjorde
seg sterkt gjeldende i mellomkrigstiden. Spiritualistene hevdet
at mennesket var et åndsvesen, den mekanikken som vitenskapen
kunne konstatere hadde ikke noe med ånden å gjøre, det var
iallfall ånden som var mekanikkens herre. Det er kanskje som
et slikt spiritualistisk reaksjonsfenomen vi best kan forstå Oxford-
bevegelsen. Når den fikk så sterk vind i seilene, var det vel
ut fra menneskenes lengsel etter å bli sett på som åndsvesener
og ikke marionetter. Men vi ikke-troende som overvar Oxford-
møter fikk nettopp der se hvor mye psykoanalytikerne likevel
hadde rett. Det var ikke lite bevismateriale som kom fram under
«sharing» og annen åndsekshibisjonistisk utfoldelse. Og person-
lig har jeg sjelden sett noe som sterkere har minnet om marionett-
teater enn et Oxford-møte.
For en som lever i det okkuperte Norge er det ikke mulig å
danne seg noe bilde av utviklingen av kampen mellom mekanister
og spiritualister ute i verden nå. Men vi vet at vitenskapen ar-
beider videre, og at det stoff som er skaffet til veie av forskere
på alle de felter det her gjelder, danner et stadig tryggere grunn-
lag for den videre utforskning av menneskets gåte. Og allerede
før utbruddet av den annen verdenskrig hadde en følelsen av
at den sunne fornuft og den levende menneskelighet hadde fått
ledelsen i psykologien igjen etter utskeielsene til begge sider.
Skal vi lekfolk forsøke å ta et rolig overblikk over den utvikling
som hittil har foregått, forekommer det meg at vi har fått vite
overveldende mye nytt om mekanikken som driver og beveger
den marionett vi alle mer eller mindre synes å være, men de
krefter i oss som ikke lar seg forklare og utforske etter de hittil
kjente metoder, de har vist seg å være like sterke og uovervinne-
lige som de har vært gjennom alle tider. Det viser seg at det
er noe som heter karakter, personlighet, og at dette begrep ikke
lar seg forklare eller bortforklare ved noen mekanistisk teori.
62
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
