Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mennesket — marionett og åndsvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MENNESKET ER SIN LYKKES SMED
Et hovedproblem for oss som er på leting etter lykkens kilder
i mennesket, må da være dette: Er dannelsen av menneskets
karakter, dets personlighet, en helt automatisk prosess som går
sin ubønnhørlige gang etter at eggcellen først er blitt befruktet ?
Nei, synes vitenskapen å svare oss: karakterdannelsen er i det
vesentlige noe som foregår med størst kraft i de tidligste barneår.
Da dannes de første følelsesbetonte oppfatninger av omverdenens
mange «objekter» av mor, dadda, far, søsken, lekene, huset,
gata og hele dens verden. Møtet med jeg’et, dannelsen av
barnets oppfatning av seg selv, skal finne sted i treårsalderen.
Karakterdannelsen skulle da bestå i dette at menneskene ikke
bare gjennom barneårene, men gjennom hele livet, om enn i
avtagende tempo, danner seg slike følelsesbetonte oppfatninger
og etter hvert formår å ordne dem, organisere og integrere dem
til et mer elier mindre likevektig system. Å ha en fast karakter
det er å ha oppnådd en høy grad av stabilitet og integritet i
disse følelsesbetonte oppfatningene av seg selv, alt sitt, sine
medmennesker, kollektive ting som familien, landet, kirken, og
abstrakte ting som hederlighet, feighet, renslighet osv. Opp-
fatningen er blitt samordnet under innflytelsen av og samarbeidet
hen mot et dominant ideal.
Og da blir pointet for oss: Vi har alltid høve til å arbeide
videre med vår karakter, utforme vår personlighet i retning av
et ideal. Det er på denne måten vi virkelig har lov til å si om
mennesket at det er sin lykkes smed.
Selv om vi under okkupasjonstidens isolering var avskåret fra
å følge med i psykologiens utvikling ute i verden, hadde vi alle,
ikke bare fagpsykologene, men hvert levende og tenkende menne-
ske, høve til å iaktta karakteroppbygging og karakteropp-
smuldring i forsert tempo under forholdenes trykk. Alle våre
følelsesbetonte oppfatninger måtte nødvendigvis undergå de vold-
somste omkastninger. Tenk på et begrep som nazismen. For de
fleste nordmenn var det noe vakt, noe likegyldig, før den 9.
april 1940, eiler skal vi kanskje si før den 25. september, det
året. I dag har dette begrepet skapt de sterkeste følelsesbetonte
oppfatninger hos oss alle, fra begeistring og blind hengivenhet
til det mest glødende hat og dypeste avsky. Eller tenk på et
begrep som fedrelandet: Fra å være noe de fleste puslet litt med
hver 17. mai, er det gått over til å bli objektet for en av våre
mest dominerende følelsesbetonte oppfatninger.
63
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
