Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det humanistiske ideal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN MODERNE HUMANIST
tydning — men ble oppfattet som fiende av humanismen. Så
bakvendt og formelt ble begrepet tolket.
Først i mellomkrigstidens Europa, da de antihumane krefter
organiserte seg til et veldig forsøk på å underlegge seg verden
med voldsmakt, svik og bedrag, var det at ordet humanisme be-
gynte å få tilbake sin dype betydning. Det ble etter hvert erkjent
av mange at humanisme bare formelt betyr «klassisk dannelse»,
og at humanismens livsviktige funksjon var gått over til dem
som forsto veien vi måtte gå om vi skulle redde menneskesjelen
ut av maskinens tannhjul. Dette kan ikke skje ved å lære latin
og gresk, men ved å forene vår tekniske sivilisasjons fremskritt
med vår kulturs åndelige og religiøse grunnverdier, dens moral-
ske verdier. Disse vår tids humanister var da heller ikke i første
rekke klassiske filologer — skjønt de var også med — men natur-
vitenskapsmenn, fysikere, biologer, ja ennog ingeniører, sivilisa-
sjonens frontkjempere som hittil hadde stått så å si utenfor
kulturen. De forfattere som en kunne regne med blant forkjem-
pere for den «nye» og opprinnelige, evige, humanisme var da
også ofte naturvitenskapelig skolerte menn. Georges Duhamel kan
stå som typen på denne nye forfatterskole, som med dypttren-
gende viten om menneskesjelen forener naturvitenskapelig tenk-
ning.
Og, kanskje enda viktigere enn dette: Humanistene erkjente
på ny at ikke all ånd er edel ånd, ikke alt geni er guddommelig.
En dikterfilosof som Nietzsche, som av Georg Brandes var blitt
utropt som overmenneskets geniale profet og tilbedt av ung-
dommen som den uforlignelige, besnærende ordkunstner han
var, ble av mange kjempende humanister satt i ny belysning,
bekjempet som humanismens store fiende. «Viljen til makt»
som for Nietzsche er ledemotivet, den altoverveldende grunn-
drift hos «herremennesket», ble erkjent som selve det ondes prin-
sipp. Betegnende nok ble Nietzsche det tredje rikes store profet,
Hitlers hovedinspirasjonskilde. Kampen mot herremoralen gikk
derved over til å bli kampen mot nazismen, en kamp for human-
ismens ideal, en kamp for lykken, som den store verdenskrig vi
nå opplever ser ut til å bli det.
Den nye psykologien som brøt fram etter Freud, Adler, Jung,
Watson osv. har i løpet av 30—40 år utviklet seg fra å være
studiet av psykens mekanikk (som den til å begynne med syntes
å blottlegge helt og holdent) til å bli en mektig vitenskap som i
84
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
