Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det humanistiske ideal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HUMANISME BETYR KAMP OG OFFER
sivilisasjon kan fortsette sine framskritt, men i enhet med kul-
tur og religion. Hvis ikke det håp går i oppfyllelse, kan en synes
at alle disse forferdelige ofre av menneskeliv, lidelse og elendig-
het har vært forgjeves. Og mulighetene synes så store og for-
lokkende! Når U. S. A.’s og Sovjet-Samveldets friske, seiersglade
sivilisasjoner humaniseres under kontakten med de gamle kul-
turer, når Europas splittede kultur og sivilisasjon blir samlet
i kampen mot de umenneskelige krefter som har forsøkt å tyne
oss, når Chinas veldige forråd av kulturelle verdier kan forenes
med vestens sivilisasjon mot mekaniseringen av Østens sjel, står
ikke verden da foran den første universelle humanismens gjen-
nombrudd ?
Humanismen vil aldri stivne i det oppnådde, den vil alltid måtte
kjempe mot de umenneskelige krefter i samfunnet og i hvert
enkelt menneske. Humanismen må aldri hevde «noninterven-
sjon», alt og alle angår den. Men det krever tapperhet, kamp-
ånd å gjøre Kremes” replikk homo sum, til sitt program. Kam-
pen må tas opp på stadig nye fronter, og uten dette element
av kampånd, av heroisme, vil humanismen stivne i skolastikk
og dø. Der gjelder Jesu lære: Bare ved å sette livet inn kan
livet bevares, den som vil berge sitt liv må være villig til å
miste det.
Som alle idealer er også det humanistiske en ledestjerne, uopp-
nåelig, uoppfyllelig helt ut. I vår tid står riktignok Fridtjof Nan-
sen — særlig da for oss nordmenn — som en virkelig oppfyller
av dette ideal, en humanismens messias. En slik oppfatning
av ham fant bl. a. uttrykk i at det humanistiske akademi som i
1938 ble opprettet av Kristian Schjelderup og Anders Wyller,
ble kalt Nansenskolen. Under okkupasjonen ble Nansenskolen
plyndret og oppløst, Kristian Schjelderup kastet i fengsel, mens
Anders Wyller døde i landflyktighet. Det er mulig at Nansenskolen
aldri kan komme i gang mer, men ved å knuses av tyskerne uten
å ville gå deres ærender, har den gjort en varig innsats i
Nansens ånd.
Vitenskapsmannen, kunstneren og handlingsmennesket Fridtjof
Nansen, strebte mot idealet under voldsomt arbeid mot sin karak-
terutvikling. Den unge Nansen var nok overordentlig beundret,
men lite elsket, ærgjerrig som han var, og hard mot seg selv
og alle han kom i berøring med. Det var først som modent menne-
ske at han fant seg selv helt ut og utfoldet sin personlighet i
86
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
