Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kultur, sivilisasjon og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LYKKEUTFOLDELSE I MATKØEN
I det hele tatt: Der ligger vår, der ligger menneskets og
lykkens sjanse under sivilisasjonens fortsatte utvikling, i dette
at vi forstår å bruke vår erkjennelse om mennesket. Vi må for-
stå at ethvert framskritt i teknikk som ikke samtidig er et fram-
skritt i retning av å gi oss høve til harmonisk å utfolde våre
naturlige instinktsenergier er intet verd, fordi det ikke fremmer
menneskets lykke.
Men la oss vende tilbake til instinktenes arbeid med oss og
i oss under den moderne sivilisasjon:
Under okkupasjonstiden fikk vi mange interessante erfarin-
ger om «køer». For oss som ikke sto i dem, så de alltid redsels-
fulle ut, det var få ting som kunne få en til å bli mer tung om
hjertet enn synet av de kjempemessige matkøene av slitte hus-
mødre. Men de som ofte sto i kø kunne fortelle at også den
har sin sjarm. Det opptrådte ofte i køene folk som først der
fikk utfolde seg, til glede for seg selv og andre. Ikke så mye
den vittige mannen som kunne få sagt en utløsende replikk og
oppnå den riktige latteren til takk, men kvinnen med organisa-
sjonstalent, hun som stilltiende ble anerkjent som kø-sjef. Hun
ga råd, hun redegjorde for de siste forordninger, kvoter og rykter.
Hun overvåket med utrettelig rettferdsans at ingen led over-
last, at ingen fikk snike seg til fordeler på de andres bekost-
ning. I køens kraftlinjefelt var hun en maktfaktor, en betyd-
ningsfull person — hun var lykkelig. Utenfor køen sloknet hun
kanskje og ble det ensomme menneske hun hadde vært, en som
ikke fikk brukt alt sitt hjertes rike men innefrosne forråd av
medfølelse og morskjærlighet til alle hjelpeløse.
Kampen mot ensomheten støttes av hjordinstinktet i oss alle,
og er en av sivilisasjonens store drivkrefter; et av resultatene
er de mange foreninger. Takket være dem får utallige menne-
sker lykkelig utløsning for en kraftig instinktsenergi og gagner
samtidig samfunnet. En behøver bare å tenke på den veldige
rolle Det norske Studentersamfunn — og senere dets avlegger i
Trondheim — har spilt for de enkelte medlemmers utvikling til
mennesker og samfunnsborgere; arbeidersamfunnene likeså. En
kan se det hver gang slike foreninger utgir sine jubileumsskrifter
at de gjenspeiler hele landets historie og utvikling i den tiden de
har virket. Men også sammenslutninger med beskjednere mål
og trangere virkekrets har sine meget betydningsfulle funksjoner
for medlemmenes lykke og dermed samfunnets trivsel. En skal
95
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
