Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kultur, sivilisasjon og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MAKTINSTINKTET UNDER KULTUR
ikke la seg villede av det folk gjerne sier når de skal på slike
møter: «Huff ja, jeg er jo nødt til å gå, det er ikke mulig å
slippe unna. Foreninger er sivilisasjonens forbannelse!» Ofte
ligger det ikke annet i slike utbrudd enn et nesten rørende forsøk
på å late som en ikke setter noe særlig pris på det en er mest
glad i. Foreninger hjelper oss ofte mer enn noe annet til å følge
det humanistiske ideal under utfoldelse av sterke urinstinkter,
og blir derved en av sivilisasjonens største lykkebringere.
En pleier gjerne å se på trangen til å bli politiker, til å bli
formann i og medlem av styrer og råd og komitéer, som en sosiali-
sering av et annet sterkt instinkt hos mennesket: viljen til makt.
Maktinstinktet er utvilsomt også et vi fødes til verden med og
som utvikles til forskjellige faser i de forskjellige levealdrer.
I tider da kultursamfunnet er i rolig utvikling, vil dette kan-
skje sterkeste instinkt hos mange menn siviliseres til verdifulle
drivkrefter for kulturarbeidet, og slik at de som drives fram
føler lykke ved det. Vanskeligheten oppstår gjerne når maktens
sødme driver en lenger enn samfunnets fine mekanisme tåler,
da individet får å merke: hit men ikke lenger. Det krever mye
av kultur å gi avkall på makt i rette tid og uten bitterhet, og
nettopp det forlanger et demokratisk samfunn før eller senere
av alle borgere som bærer maktens byrder og gleder. Opprøret
mot kulturen kan da ta den form at vedkommende nekter å gi
makten fra seg, prøver tvert imot å utvide den, gjøre den absolutt,
forlenge den på livstid. En slik situasjon fører gjerne til kamp
mellom individet og kultursamfunnet, og skal kulturen bevares,
må kampen ende med samfunnets seier over makt-brynden hos
det enkelte individ.
Når viljen til makt blir opphøyet til selve livsprinsippet, opp-
står satanismen. Vi ser den nå utfolde seg som den aldri har
gjort det i menneskeslektens historie. For første gang har et
land, en stormakt, et stormaktsforbund åpent bekjent seg til
den rå makt som ideal. At dette har ledet til grenseløs ulykke er
nesten banalt å slå fast i dag da denne boken skrives.
Selvhevdelsesinstinktet ytrer seg som ønsket om å bli satt
pris på av andre, bli beundret, omsnakket og hyldet. Hos mannen
er denne driften ofte beslektet med viljen til makt, hos kvinnen
ytrer den seg oftere som lyst til å behage, som koketteri. Sunn
ærgjerrighet, dempet av kultur og takt, finner vi bakom nesten
alle framskritt som gjøres, og den er en langt rikere lykkekilde
96
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
