Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kultur, sivilisasjon og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FILMENS HUMANISERING
den til en kulturfaktor den også? Vil ikke et kinopublikum sam-
men med all verdiløs næring for sine platteste dagdrømmer også
få inn meget av verdifulle kunnskaper, ja av kjærlighet til meget
godt og skjønt det ellers aldri ville ha fått noe kjennskap til?
Har ikke f. eks. de store musikkfilmene, som virkelig gir en
smule fordypelse i et emne, sådd frø i mange menneskers sjel
som en vakker dag kan spire opp til virkelig kunst-glede? Filmens
humanisering må stå blant de øverste poster på programmet for
den nye verden som skal komme etter den ødeleggelse vi nå
har gjennomlevd. Den må gi utløsning for instinktsenergiene,
aktivisere dem.
Eiendommelig for moderne kunst er at den er blitt fornyet og
beriket ved å oppta primitive impulser, i malerkunst, skulptur
og musikk, og at det er de raffinerte gourmeter som setter særlig
pris på det. At dansen er blitt fornyet ved tilsig fra urskogens
kilder er et faktum. Sammenlign selskapsdansen for hundre år
siden, da — som Welhaven skrev — kavalérene så ut som de
pønsket på sirkelens kvadratur, med jazz, rhumba og swing...
Noen vil hevde at det betyr tilbakegang til barbariet, og at ung-
dommen følte større lykke ved et gammeldags ball med all sin
etikette enn ved den primitivt erotiske niggerdansen som har
preget Europas og hele verdens dansemåte siden forrige verdens-
krig, og det kan være noe i det. Begge former for dans gir ut-
foldelse av naturlige instinkter og skulle for så vidt gi lykke-
følelse, men det er her faktisk tale om to forskjellige instinkt-
grupper. Den formelle, stive selskapsdansen var en oppvisning i
beherskelsens kunst — og den kan kanskje gi fullt så stor til-
fredsstillelse som erotisk betont rytmikk uten begynnelse og uten
slutt, men med megen «ende». Den kunstferdige selskapsdansen
har dramatisk nerve, og skal vi tro hva dikterne forteller oss
om ballene i gamle dager, kunne de også gi en utløsning som en
god teaterforestilling kan gi det. Dansen har lenge vært i en
fase av primitivt barbari og venter på sin sivilisering!
Henri Bergson gikk så langt som til å si at hele vår sivilisa-
sjon var afroditiastisk, lagt an på å hisse og stimulere kjønns-
driften; det er iallfall et faktum at kjønnsdriften opptar menne-
skene i den hvite manns kulturkrets langt mer enn den opptar
de primitive folk. Det henger sikkert også sammen med er-
næringen at det seksuelle behov er drevet opp til en langt større
høyde hos oss enn hos de aller fleste primitive folk, hvis umaskerte
101
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
