Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kultur, sivilisasjon og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FILMENS BLENDVERK
«Den (filmen) er en underholdning for treller, et tidsfordriv
for analfabeter, personer som er blitt skakk-kjørte av sine sorger
og bekymringer. Den er, forgiftet med kyndig hånd, næring for
en menneskemasse som Moloks makt har dømt, utstøtte, som den
derved greier å holde nede. — En forestilling som ikke krever
noen anstrengelse, som ikke forutsetter noen idé-sammenheng,
ikke stiller noe spørsmål, ikke for alvor kommer inn på noe
problem, ikke tenner noen lidenskap, noe lys i hjertets grunn,
ikke vekker noe håp eller noen ærgjerrighet annet enn denne
latterlige en vakker dag å bli star i Los Angeles. — Selve
kinoens dynamikk river oss vekk fra bilder som våre drømmer
kunne elske å dvele ved. Som de tarveligste kjøpte kjærtegn
falbys disse gleder for publikum uten at dette behøver å delta
annerledes enn med bløtaktig og passiv oppmerksomhet. Disse
forlystelser følger etter hverandre i febrilsk fart, så feberaktig
hurtig at folk nesten aldri får tid til å oppfatte noe av det som
glir deres nese forbi. Alt er lagt an på at mennesket ikke skal
kjede seg. Ikke for å gi høve til å tenke, til å diskutere, reagere
eller delta på en hvilken som helst annen måte. Og denne redsels-
fulle kompliserte blendverksmaskinen som gir luksus, musikk,
menneskelige stemmer, denne maskinen hvis formål det er å
fornedre og desillusjonere, teller i dag som en av verdens mest
forbausende makter... Kinoen er ennå i sin barndom, jeg vet
det. Men hele verden har satt sin tiltro til den. Filmen har fra
starten oppflammet innbilningskraften, samlet enorme kapi-
taler, erobret massens og vitenskapens medarbeiderskap, fått
fram, anbrakt og brukt opp utallige overraskende og varierende
talenter. Den har allerede sine martyrer. Den forbruker en over-
veldende mengde energi, livsmot og oppfinnsomhet. Og alt sam-
men for et latterlig resultat. Jeg gir gladelig hele filmens reper-
toar, heri innbefattet hva de profesjonelle pompøst kaller sine
«klassikere» for en komedie av Moliére, et bilde av Rembrandt,
en fuge av Bach.»
Ingen kan bestride at Duhamel har rett — ut fra det meget
kultiverte menneskes standpunkt. Men denne utpregede humanist
begår her den feil at han ikke gjør et forsøk på å forene
kultur med sivilisasjon, med den maskinalderens sivilisasjon vi
nå engang har å regne med. Har ikke kultursamfunnet likevel
halvveis vunnet i den gigantiske kamp for å overvinne den fli-
rende barbar filmen til å begynne med var, og i noen grad gjort
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
