Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kultur, sivilisasjon og lykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RADIO OG FOLKELYKKE
det var jo den eneste utvei til å høre sannheten, den oftest bitre
sannhet, om krigens gang og vår regjering i dens landflyktighet.
19,30 — tiden for den norske hovedsending fra London — ble
dagens viktigste klokkeslett, hvoretter alle ens disposisjoner for
kvelden måtte rette seg. Bare den som har opplevd å sitte sam-
men med landsmenn og lytte til disse sendingene, kan forstå
den lykkeopplevelsen de brakte. Det var oppspenning, klimaks
og avspenning. Vi ble tilført noe positivt, noe vi kunne leve på
til neste gang, selv om nyhetene var aldri så sørgelige eller
minimale. Og da radioen ble tatt fra oss i september 1941, gikk
også denne lyttingen over til å bli «illegal», en farlig, men nød-
vendig gjerning for dem som ofret seg for det.
Radio har det til felles med kino at den bringer tygget mat,
meget av det Duhamel innvender mot kino, gjelder også kring-
kastingen. For å bringe virkelig nytelse og bli en virkelig lykke-
opplevelse, krever radiolytting utpreget konsentrasjon. Står den
på og putrer uten at en hører skarpt etter, virker den bare ned-
brytende. Under okkupasjonstiden, inntil radioen ble tatt fra
oss, lærte vi å lytte på den rette måten! Kan vi klare å lytte
slik i fremtiden, når vi får radioen igjen, som vi lyttet til ny-
hetene, til Nordahl Griegs dikt, til Kongens og våre statsmenns
taler, til mikrofonbesøkene hos hær og flåte — ja, da vil kring-
kastingen bli en av våre rikeste lykkekilder. Men vi vet det jo
temmelig sikkert: det kommer vi ikke til å gjøre. Det beste vi
har å håpe på, at vi under okkupasjonstiden har lært å slå av
for det som ikke interesserer oss som vi slo av for propagandaen.
Men bare det ville bety meget vunnet for folkelykken!
Litteraturen lærte vi også noe om under okkupasjonen. Før
den 9. april 1940 sto våre klassikere og de mange verdifulle serier
og verker forlagene sendte ut pent innbundet og oftest sørgelig
ulest i godtfolks hyller — det var «møbellitteratur». Interessen
samlet seg hver høst om bestsellerne, og dem forærte vi da
hverandre til jul og snakket litt om. Bokelskere har alltid øst
meget lykke av bøker, de gjorde det den gangen også, men vi,
hvis livsoppgave det er å skrive bøker, vi led under en tryk-
kende følelse av at disse for hvem litteratur er liv og livsut-
foldelse, lykke, de ble færre og færre, iallfall relativt sett.
Omslaget kom like bratt som invasjonen og okkupasjonen.
Merkelig hurtig fant folk fram til bokhylla med alle de pene
ryggene. De knitrende, ubrukte bøkene ble åpnet og viste seg
106
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
