Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Drømmen, leken og lykken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BARNETS SIVILISERINGSKONFLIKT
av den suggererende makt i dette, å gjenta faste formler, som ga
den franske apoteker Emile Coué idéen til sin selvsuggestions-
metode, som han ofret seg helt for fra 1910 av.
Coué var ingen vitenskapsmann, en behøver bare lese hans
«hovedverk»: «La maitrise de soi-méme par lautosuggestion
consciente», en nokså latterlig brosjyre, for å forstå det. Men
han var ingen vanlig mirakeldoktor og absolutt ingen humbug-
maker. Ved erfaring fant han ut at det går an å påvirke under-
bevisstheten direkte ved å gjenta de samme ordene, helst når
en er i ferd med å sovne om kvelden og før en blir helt våken
om morgenen. En skulle ligge med øynene lukket, men ikke feste
oppmerksomheten på det en sa fram, men ramse det opp som
presten de latinske bønnene i de katolske kirker: Bobliboblibobli-
bobli. Coué anbefalte at en telte på en tråd med tynne knuter
og gjentok følgende regle: For hver dag, på alle måter, går det
bedre og bedre med meg. (Tous les jours, å tous points de vue,
je vais de mieux en mieux). Han sier uttrykkelig at en ikke
må nevne noen spesiell sykdom eller plage, formelen dekker alt.
Coués metode hadde betydelig framgang, han og hans etterføl-
gere kurerte en mengde sykdommer av nevrotisk karakter, men
bevislig også mange som ikke var det. Det er ikke tvil om at det
lys som den moderne forskning har kastet over det ubevisste
og hormonmekanikken også gir en rasjonel forklaring på Coué-
metodens reelle verdi og på barnas reaksjon på aftenbønn o. I.
Underbevisstheten, som vi kjenner den fra de streiftog vi fore-
tar i den når vi drømmer, er merkelig også ved det at den gjerne
tar tingene bokstavelig, en kan nesten si formelt.
Lykkekonflikten utkjempes i den første levealder bare på en
front: mellom barnets naturlige, lystsøkende instinkter og om-
givelsenes krav. Det er en uunngåelig siviliseringsprosess, selv
om den kan mildnes ved hensiktsmessige metoder. Blir konflik-
tene så skarpe at ikke barnet greier dem, blir konfliktstoffet for-
trengt til det ubevisste dyp, og derfra kommer det ofte igjen
som de fæle angstdrømmene i oppvekstårene og som nevroser
i senere år. I stor utstrekning dreier jo konflikten seg om mat
som barnet ikke vil ha, men som det må og skal spise, eller om
andre saker som barnet synes er delikatesser, men som blir for-
budt eller rasjonert. Det besynderlige og — forekommer det meg
— nokså uforklarlige, er jo at barnet som med sine instinkter,
etter hva alle kyndige er enige om, kommer direkte fra for-
127
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
