Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Drømmen, leken og lykken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LEKETØYETS PARADOKS
historisk tid, setter pris på syntetiske produkter av den moderne
industri som det umulig kan ha noen nedarvet trang til. Hvor-
dan kan drops-fabrikkene i den grad treffe urmenneskets smak
med sine seigmenner og kjærlighet på pinne, hvordan i allverden
har barnet fått smak på noe så vanvittig fjernt fra urtilstanden
som iskrem — eller har smarte mødre gjennom årtusener mik-
set snø, melk og honning? Her er det ikke annet å gjøre enn å
pakke teoriene sammen og bøye oss for faktum. Barn liker for-
trinsvis det rene griseri som de kan finne på gata eller pille ut
av nesen, eller de mest sterile sakariniteter i cellofanpakning.
Såkalt god og velsmakende mat har de mindre lyst på, hvis
de ikke likefram nærer avsky for den. Hva norske barn satte
til livs under okkupasjonstiden er nesten ikke til å tro.
Noe lignende gjelder leketøy: Barna elsker verdiløse pinner
eller steiner som de kan «animere» til fetisjer eller niirnberger-
kram av aller tarveligste, mest glorete og usolideste sort, som
har den fordel straks å gå i stykker, og da blir objekt for forsk-
ning. Vakkert solid leketøy, tegnet av fremragende kunstnere
og laget av de beste materialer gjør ikke alltid den lykke det for-
tjener. Selv når det gjelder slike ting som en skulle tro helst
skulle være så effektive som mulig, som sportsartikler, fore-
trekker gjerne barna primitive surrogater. Jeg hadde — tror
jeg — mer glede av et trau jeg seilte i som barn enn den fineste
kano noen gutt noensinne har fått av en rik onkel. Til de mest
bedårende barnehistorier Johan Borgen har laget, hører den om
ungene som akte i feiebretter, så den stakkars lille piken som
kom fra et ordenshjem hvor allting bare måtte brukes til det de
var til, måtte stå å se på, blek av misunnelse med sin fine kjelke.
Det er den samme historien med musikkinstrumenter: En liten
fløyte jeg fant i en forundringspakke til ti øre, skaffet meg vel-
dig mye lykke. Ved å blåse sterkere eller svakere, steg eller
sank tonen, og på den måten kunne jeg drive det til å spille
«Gud sign vår konge god» i hele sin utstrekning. En liten violin
jeg fikk i femårsalderen ble det derimot aldri noen greie på,
og jeg delte alle alminnelige gutters avsky for pianokrakken når
en skal lære å spille ordentlig — hva jeg senere meget dypt
har beklaget. Det er mange gode points ved byggeklosser og
meccano, men skittkaker av leire har nok skaffet barn av utalte
generasjoner ti tusen ganger mer lykke enn noe annet leketøy
som skal utvikle barnets formende evne.
128
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
