Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Drømmen, leken og lykken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BARNETS FORTRENGNINGER BLIR NEVROSE
måter å stjele lykken fra barnet på, ingen foreldre eller opp-
dragere kan vel si seg helt fri, og hvor mange av oss vet om det
når vi gjør det som verst? De snilleste besteforeldre eksellerer
gjerne i å fortelle skremmehistorier som kan sette komplekser
for levetiden, de skikkeligste dadda’er kan forårsake alvorlige nev-
roser i pur uforstand, hva den psykoanalytiske faglitteratur byr
eksempler på inntil kjedsommelighet, så ensartet er det skjema
som ligger bak. Og hva velmenende fedre og mødre angår ..
Det er noe som heter å lage ris til sin egen bak, og mange har
fått smake det riset når barna er vokst opp til å bli en skrekk
og en plage, mens foreldrene jamrer over hvor utmerket opp-
dragelse de ga dem.
Barndommen er — på tross av alt som er skrevet om den av
forfattere som har forlest seg på «dybdepsykologi» — en leve-
alder da lykken så å si presser seg fram, det er en livsbetingelse
for barnet å være lykkelig, dvs. å ha en kontaktsøkende, utover-
rettet holdning i livet, å utfolde seg i streben mot å bli voksen i
sinn og kropp. Derfor prøver barnet ubevisst å finne sin form
for lykke selv om omgivelsene gjør det aldri så vanskelig for
dem. Selv den mest uforstandige opptreden fra de voksnes side
formår ofte ikke å gjøre barnet ulykkelig for alvor, men vel den
voksne som barnet vokser opp til å bli. Det er i den voksne nev-
rosen dukker opp når situasjonen innbyr til det, av de fortreng-
ninger barnet foretok for å berge lykken da det måtte ha den. Det
mest karakteristiske ved nevroser er jo at sykdommen, smerten
eller vrangforestillingene frembringes for å berge personligheten
ut av en konflikt, en mentalt umulig situasjon, som den ikke kan
klare. Det finnes ikke unntak fra den regelen. Nevrotikeren er
derfor ingen simulant og ønsker aller minst å være syk, men det
ubevisste som påvirker vegetativ-systemet «lager» nevrosen for
at personligheten kan flykte inn i den.
Når en tenker på at alle friske barn driver seksuell lek med
sin egen kropp, er det ikke noe rart i at den alminneligste årsak
til alle nevroser er de skjennescener som voksne med ansvar for
barnas moral lager når de griper dem i det de kaller onani og
selvbesmittelse. For så vidt er det noe riktig i det — om enn på
en helt annen måte enn de selv tror — når folk inntil den seneste
tid har trodd at en blir gal av onani. En kan nok bli «gal» av
de nevroser som oppstår når de fortrengte seksualinstinktene fra
barndommen dukker op i et voksent menneskes sinn. Barnas auto-
132
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
