Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Drømmen, leken og lykken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EN ALMINNELIG GUTTS TRAGEDIE
«Nils var en gutt på 11 år. Foreldrene hadde gjentatte ganger
fått klager fra vaktmesteren i kvartalet, fordi han sammen med
andre gutter hadde åpnet vaskeautomaten og stjålet pengene.
Nils var sønn i en arbeiderfamilie. Moren hadde et noe oppfarende
gemytt, faren var en ganske usedvanlig dyktig mann, som var
aktiv i sin fagforening og meget forståelsesfull. De bodde i to
værelser og kjøkken i et nybygg. Foreldrene skildret Nils som en
snill, flink, men meget rastløs gutt. De innrømte at han viste
spesielt initiativ og håndlag, hans oppfinnsomhet var utrettelig,
fikk han anledning, kunne han sette i sving basarer, forenin-
ger, bygge skihopp og var i det hele nevedyktig. De hadde til å
begynne med tatt hans tyverier forståelsesfullt. De hadde snakket
med ham, forklart ham det uheldige i saken, ikke noen ting hadde
nyttet. Siden hadde de gitt ham juling. Det hadde heller ikke
ført fram. Siden var det flere ganger politiavhøring. Heller ikke
det hadde hindret gutten i å fortsette å stjele. De skjønte at kame-
ratene hans også stjal, og hadde prøvd å få gutten vekk fra kame-
ratene. Han var blitt forbudt å være sammen med de verste,
ingen ting hjalp. De innrømte at de ikke kunne imøtekomme gut-
tens behov for aktivitet. De hadde for liten plass hjemme, de
kunne ikke ha verktøy, dreibenk eller noe sånt. De hadde ikke råd
til å kjøpe ski til ham, mekano eller annen nevenyttig under-
holdning. De kunne ikke få ham til å snakke ut om vanskelig-
hetene sine heller. Det fantes ikke noen redskaper eller lekeplass
for skolebarn i kvartalet. Ingen visste hva han brukte pengene
til. De hadde inntrykk av at han spanderte på andre barn og
at han fikk kamerater på denne måten. Men de visste ikke på
noen måte hvordan de skulle komme dette til livs. Jeg observerte
gutten i noen tid. Han viste seg å være en trykket, sjenert gutt.
Det var vanskelig å komme i kontakt med ham, han levde å sin
egen fantasiverden. (Uthevet av Nic Hoel.) Men vi ble da så gode
venner at han fortalte meg litt om hvordan det foregikk. «Det
var så kjedelig oppe hos døm så, det var ikke noe å gjøre om
aftenen, ikke hadde de trikkepenger og langt var det å gå til
fotballplass, ikke hadde de fotball heller. Og så sto de nå der og
hang og så sa han Einar at det gikk sånt fint støkke på Bulla
(Boulevard kinoteater i Oslo) med orntlie indianere og skyting
og mye gildt. Og så kom han Kal på at det var så mange 25-
øringer borti vaskeautomaten i den andre oppgangen, og så var
det en som hadde sett at en kunne få åpnet den og så visste han
134
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
