Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Drømmen, leken og lykken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FILMEN ER EN DRØMFABRIKK
det var galt, men så kunne han ikke la bli. Ja, så hadde de tatt
pengene til slutt og så gikk de på kino. Og sånn var det hver gang
det var nytt program. Det var veldig moro å gå på kino. Gutta
hadde lagt over at hvis de kunne få tjui (stjålet) rekti mye pen-
ger så skulle de kjøpe seg et skip, og det skulle bli en fin røver-
skute og så skulle han være kaptein og styre skuta, og så skulle
de kanskje reise ned til Spania og være med på krigen eller over
til Mexico og ri på fine hester. Av og til så rappa han aleine også.
Da spanderte han på de andre gutta, men han var vel ikke verre
enn de andre for det. Det var så mange triks å få penger på,
det hadde de nå sett på kino.»
Nic Hoels konklusjoner er: «Dette tilfelle er typisk eksempel
på hvordan flere årsaker virker sammen. Tilværelsen for ungene
der omkring var slik at de aldri fikk utfolde sine evner og sin
aktivitet. (Det kom også fram at han tross seksuell opplysning
som han hadde fått av faren, hadde mye seksuell angst og trodde
hans eget kjønnsorgan var vanskapt. Noe av skrekken stammet
fra religionsundervisningen på skolen.) De manglet selvfølelse
og glede. Filmens verden var deres eneste trøst. Nettopp den skade-
lige filmen erstattet for disse barna en naturlig utfoldelse ved å ap-
pellere til sunn eventyrlyst og krigslyst. De levde i en fantasiver-
den og mistet forståelsen for de regler som hersker i samfunnet
i dag. Dette gjaldt ikke bare Nils, men de fleste i klikken.»
Mitt syn på disse ting faller sammen med Nic Hoels, unntatt
at jeg ikke ville si at Nils mistet forståelsen for de regler som
hersker i samfunnet i dag. En kan ikke miste noe en ikke har,
og et barn har absolutt ingen «forståelse» av samfunnsordningen.
Det er bare det med filmen at så langt fra å hjelpe barna til å
få en slik forståelse, som også leken etter hvert skal gi dem, gir
filmen et ganske vanvittig og falskt bilde av de voksnes verden —
i de fleste tilfelle. Samtidig har filmen så meget av drømmen
ved seg at den appellerer med uimotståelig makt til barna. Det
er ikke tvil om at det kan lages film som vil være likefram para-
diset for barna, og spesielt hva angår tegnefilm har det jo alle-
rede vært laget deilige ting, som Walt Disneys «Snehvit hos dver-
gene». Men — en kan ikke la være å tenke det: Selv om denne
filmens syntetiske drømmeverden i prakt og glans og moro over-
går alt hva barnet selv kan skape seg, vil ikke den drømmeverden
som barnet selv lager ha uendelig større funksjonsverdi når det
gjelder barnets lykke, dvs. å utfolde barnesjelen i retning av
135
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
