Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Overgangsalder og gjenfødelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVERGANGSALDER OG GJENFØDELSE
En ung sjål ålskar framför allt det som
kommer den att mogna.
Iris Uurto (finsk forfatterinne.)
un gikk gjennom det lange gresset og tenkte på at solen
varmet godt, skjønt det var aften, at fluene var en plage
og at man en gang hadde vært så liten at en lå under rabarbra-
bladene og lekte at de var telt. Det var rart å tenke på at man
engang hadde fantasert om de gamle trærne som en skog og den
hemmelige stien ved den lille dammen som et fortryllet kongerike.
Den gangen var gresset så høyt at det gikk opp til livet, og smør-
blomstene rakk til knærne. Det var heller ikke lenge siden hun
hadde klatret i epletreet nede i hagen og sett ut over sletten og
trodd at hun da så ut over hele verden. — Hun krøp gjennom
hullet i hekken og kom inn i frukthagen, hvor det var skygge
og duft av kaprifolium, som hadde stått i solen hele dagen, og
hvor det var forglemmigeier like så yndige og kjølige som aftenen
ved vannet. Hun lå i skyggen under hekken og lyttet til insek-
tenes uavbrutte summing i stillheten og lummerheten mot slutten
av sommeren. Hun lå med ansiktet ned og lenet hodet på armene
og nynnet. Tydeligere enn insektenes summing kunne hun høre
- sitt eget hjerte slå. Det var omtrent som hun kunne høre blodet
synge mens det ilte gjennom årene i alle retninger ut fra hjertet,
det fløt videre — fløt videre uten stans. Det var hennes eget liv
som fløt, og hun ble ført med av de varme bølgene.
Hun rullet seg rundt og la seg på ryggen med armene mot siden
og tenkte på hvor stille og usynlig hennes blod fløt fra hjertet
ned i armene og fingerspissene, ned i benene og tærne, og hun
fikk en stigende forståelse av at selve livet flyter som en elv.
Ut mot et hav uten grenser — evighetens hav.
Hun lukket øynene og tårene piplet fram. Det kom en følelse
141
«
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
