Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Overgangsalder og gjenfødelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN STORE OG SAMLENDE OPPLEVELSE
jeg, sier de voksne da. Vent til du blir tørr bak ørene! Vi er for
gamle til å være vidunderbarn, forstår du, og for unge til å bli tatt
hensyn til. Imens må vi bare vente. Vi må vente i ti år omtrent. Det
kan passe Vet du ennå ikke hva man fordrer av oss? Vi skal være
flittige. Vi skal lese glemte forfattere, forsvar for Cromwell,
forsvar for Luther, taler av engelske chauvinister fra det forrige
århundre. Livet av i dag raker oss ikke, skjønner du vel. Og vi skal
lese oldnorsk for å forstå vårt morsmål og lese historie om konge-
rekker og kriger for å forstå vår egen tid. Og når vi er ferdige med
å lese historie, er det ikke vår tid lenger, men en ny, men det gjør
ingenting. Framfor alt skal vi drive sport og være sunne slik
at man kan skryte av oss. Norge har virkelig en kjernesunn og
prektig ungdom, ikke sant?»
Citatet er fra Andreas Eriksens debut-bok, «Efterpå gikk vi
hjem». Tore, hovedpersonen, kommer fra et rotløst østkantmiljø
inn i gymnasiet, hvor han blir gående å lete etter noe, han vet
ikke selv hva. Men i mottoet forfatteren har gitt boken, kommer
det klart fram: «Og det er vår viktigste anklage mot skolen at
den aldri klarte å gi oss den store og samlende opplevelse». — Det
faller altså sammen med det vi her kaller det dominante ideal.
På skolefolk, som faktisk gjorde sitt beste for å gi sine elever
idealer å leve på, noe annet er det jo ikke disse ulykkelige guttene
leter etter, virker denne anklagen meget urettferdig, og det er
virkelig lettere sagt av Andreas Eriksen enn gjort av skolen å gi
elevene sine den store samlende opplevelse. Det var først våren
1942 at norske skolelærere fikk sin store sjanse til å gi sine
elever et ideal, ikke ved snakk og prek, men ved det store eksem-
pel. Andreas Eriksens bok virker derfor også i dag (juni 1942) for-
underlig foreldet. Vi får bare inderlig håpe at den ikke blir aktuell
igjen. Nei, den må ikke bli det, for da har en stor del av det vi har
lidd i denne tiden vært forgjeves.
Jeg er nå i den heldige situasjon å kunne bringe et autentisk
dokument i denne bedømmelse av ungdommens reaksjon på
skolen i okkupasjonstiden. Tre unge studenter, to gutter og en
pike, satt en kveld og diskuterte Andreas Eriksens bok.1! Etterpå
skrev en av dem ned dette resymé av det de var kommet til:
«Hvor det i grunnen er lenge, lenge siden», er kanskje en av
de første tanker som slår ned i en okkupasjonsgymnasiast etter
1) De var medlemmer av en illegal gruppe. (Tilføyelse under korrekturen.)
147
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
