Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kjærligheten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KJÆRLIGHETEN FORGYLLER ALT
Jeg synes at verden skinner
og synes at blomstene ler.
Jeg synes at alt blir gyllent.
Jeg synes jeg selv må stråle
imellom de grønne trær
fordi min elskte, min elskte
vandrer meg ganske nær.
Ja, kjærligheten har en forgyllende evne som ikke kan sammen-
lignes med noen annen, alt som har forbindelse med den elskede
får en særegen verdi og stråleglans, huset, klærne, møblene. Gata
de gikk i, blir den eneste egentlige gata i verden, kråker kan
bli vidunderlige fugler fordi de flakset over veien den kvelden. ...
Så sterk kan denne forgyllende evne bli at den tar glansen bort fra
selve kilden og de ting den forgyller blir det vesentlige, selve
objektet for kjærligheten, men da er det normale forlengst over-
skredet, kjærligheten pervertert til fetisjdyrkelse.
Noen psykologer skjelner mellom den kaptative og den oblative
kjærlighet, mellom trangen til å elske og å bli elsket. I det ideelle
kjærlighetsforhold hersker det fullkommen likevekt mellom disse
to, å grunnen som noe helt nytt. Det er ikke mulig ut fra et konkret
og positivt synspunkt å redusere et slikt kjærlighetsforhold til en
sum av individuelle følelser. Det er i parrets enhet, i den felles-
følelsen som binder dem sammen, en realitet som ingen psykologi
ennå fullt ut har erkjent, beskrevet og forklart. Den som har
opplevd denne lykken, han vet så inderlig vel at den nås bare en
eneste «gang, men er allikevel en lykke for livet, som Wildenvey
sier det:
Elsker hun meg i det ene nu,
jeg får henne til meg trykke,
eier jeg bare i kveld hennes hu,
ene, alene, i angst og blu,
så er det en evig lykke.
Et nu er en evighets hjerteslag,
et lys som for livet tennes.
Jeg spør ikke mer om år eller dag,
bare jeg eier et åndedrag
hvori jeg helt er hennes.
159
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>