Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kjærligheten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SEKSUS SOM SPORT
syndefulle fornemmelser og tanker underkastet seg sine forplikt-
elser i ekteskapet — for å få barn og i nødtørftig utstrekning av-
lede mannens «brynde». Eros erkjentes i prinsippet som den
kristelige kjærlighet, men da den ikke hadde noe med Seksus å
gjøre, ble den naturligvis fortørket og forkvaklet på alle vis. Den
annen front har hentet sine motiver fra vidt forskjellige kilder,
men dens arbeid har bestått i nedvurdering og fornektelse av
Eros og derved nødvendigvis også en forsimpling av Seksus, selv
om den forsøktes drevet opp til det høyeste raffinement i effekt-
full utnyttelse av alle de seksuelle instinkter og pirringsmidler.
Som på alle områder, førte ytterligheter i den ene retning med
seg at en gikk til ytterligheter i den annen.
Nettopp i Amerika, hvor bornertheten på det seksuelle område ble
drevet lengst, hvor f. eks. reproduksjonen av det uskyldige og pene
maleriet «Septembermorgen» av en ung pike som grøsser litt før
hun skal ta sin morgendukkert i vannet, ble solgt «under disken»
som pornografisk kunst, har den ensidige kultus av Seksus nådd
de mest bisarre høydepunkter. Det gis ved en del colleges plan-
messig undervisning i seksuell lystlære, og den er da også blitt
til et hovedfag i store miljøer. Seksus er her blitt til en ferdighet,
en sportsgren og en hobby på linje med bridge, mensendieck og
jiu-jitsu. For en europeer som ennå ikke har påtruffet den ren-
dyrkede Seksus eller som iallfall ennå omgir Seksus med en viss
romantisk nimbus, kan møtet med den amerikanske college-seksus
virke som noe av et sjokk.
Det fortelles om en ung nordmann at han på sin første tur over
Atlanteren ble sinnssvakt forelsket i en ung billedskjønn ameri-
kanerinne, som han ikke hadde noe høve til å bli presentert for.
Hvem fatter vel hans lykke da den unge dame utvetydig ga ham
the glad eye med det samme hun smatt inn i sin lugar ved sengetid.
Drevet av ubendig elskovstrang fulgte han etter den skjønne,
banket på — og det ble lukket opp for ham i en grad han aldri
hadde drømt om å oppleve det, hverken på land eller sjø. Beruset
av kjærlighet og lykke vaklet den unge mann tilbake til sin lugar
ut på morgensiden og sov som en stein helt til gongongen gikk for
siste gang. Etter en hastig frokost og iført sin beste dress gikk han
med bankende hjerte opp på promenadedekket, hvor hans tankers
tanke sto omgitt av sitt distingverte selskap. Nordmannen skjøt
hjertet opp i livet og nærmet seg gruppen med besluttsomme skritt
— men ingen av dem, allerminst hun, verdiget ham et blikk. For-
11 — Georg Brochmann, 161
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>