Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kjærligheten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FARLIG å FORNEKTE SEKSUS
nok holde naturen for narr en tid, men forsøker de å drive det
over en viss grense, vil de oppleve noe av det pinligste et menneske
kan tenke seg: De hete ord og lengsler visner og gir plass for en
kald vurdering, kjærligheten dør.
Askese kan vel midlertidig og i unntakstilfelle være gunstig
for utvikling av Eros, hva vi kan finne eksempler på i åndshisto-
rien, men for alminnelige mennesker tror jeg det gjelder, at drives
den lenger enn økonomien med instinktsenergien tilsier, slår
virkningen ofte om i det motsatte av det en håpet å oppnå:
Asketen bruker hele sin instinktsenergi til å holde Seksus nede
og mister sin Eros. Anatole France har behandlet dette problemet
med vanlig blendende kunst i sin bok «Thais»: Pafnutios, den
fromme eremitt, får den åpenbaring at han skal reise inn til
den store stad og redde Thais, den skjønne hetære, fra den evige
død. Han treffer henne som midtpunktet for en gjeng av romerske
levemenn, og hans overtalelser preller av på henne. Pafnutios
blir da søylehelgen, og en meget berømt sådan — det reiser seg
en hel by omkring ham av valfartende pilegrimer. Men der oppe på
søylen kjemper Pafnutios en tilintetgjørende kamp med vel-
lystens djevel — nå er han helt og holdent opptatt av tanken på
Thais’ deilighet, hennes sjel får det være det samme med. Til
slutt stiger han ned av søylen for å få tak i henne, koste hva det
koste vil. Men da hadde allerede Thais for lengst blitt nonne, vidt
og bredt berømt for sin kristelighet og sin dyd! Hun dør i troen,
og Pafnutios, herjet og heslig av sin nederlagskamp med Seksus,
kaster seg over hennes lik. Han er selv blitt en djevel!
I kjærligheten ligger utfoldelsen av våre aller sterkeste instinkts-
energier, og lykken er derfor mer avhengig av kjælighetslivets
utfoldelse enn noe annet. Alle romaner med «lykkelig slutt» ender
også tradisjonsmessig med at de elskende får hverandre som det
heter, bryllupklokker ringer — og mer er det ikke. Resten er
selvsagt.
Det er nettopp det den ikke er. Fra det øyeblikk av da de elskende
«får hverandre» begynner den alvorligste kamp for lykken i de
flestes liv. At to forelskede mennesker uten videre forutsettes
å være lykkelige og for resten av sitt liv når de «får hverandre»,
dvs. når de i samfunnsmessig anerkjente former får leve sammen,
det grunner seg på den forestilling at både han og hun er mono-
game av instinkt, og at hun er «den rette» for ham, at han er «den
rette» for henne.
170
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
