Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kjærligheten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DET KAN VÆRE DEILIG Å VÆRE UTRO
Hva instinktet angår, er det mer enn tvilsomt at det normalt
er monogamt i den forstand at det driver en til å elske en og
samme livet ut. En kan tvert imot med visshet gå ut fra at det
ikke er så, praktisk talt alle menn og vel de aller fleste kvinner
er instinktsmessig polygame, dvs. de kan — når den første kjær-
ligheten er levd ut — bli forelsket i en annen og ønske like sterkt
å «få» den neste som de i sin tid ønsket å «få» den første. Men
når det livsvarige monogami likevel med full rett ansees for å
være den lykkeligste form for samliv mellom en mann og en
kvinne, så kommer det av at mennesket også på dette område har
måtte foredle, styre sin instinktsenergi i retning av et ideal.
Det vil derfor i praktisk talt alle, selv de lykkeligste ekteskaper
nødvendigvis oppstå kriser da denne kamp mellom naturinstinkt og
utfoldelse i retning av idealet føres med vekslende hell, gjennom
nederlag og seier. Og her gjelder det selvsagt ikke bare formalia.
Om en mann av angst for scener eller konvensjonelle vanskelig-
heter unnlater å komme i seksuell forbindelse med en kvinne
han forelsker seg i og som er villig til å elske ham i alle ordets
betydninger, er han like utro mot sin hustru som om han hadde
tilbragt en weekend med sin flamme på et hotell. Men om han
unnlater å falle for fristelse til utfoldelse av sine sterkeste
instinkter av ingen annen grunn enn fordi han vil være sin hustru
tro, vinner han en annen lykke som er dypere: den å utvikle sin
personlighet i retning av sitt dominante ideal.
Hvorfor skal man være tro mot en ektefelle man ikke lenger er
forelsket i, når man kan oppleve kjærlighetens berusende lykke-
utfoldelse med en annen? Svaret er det enkle: fordi det fører til
lykke, en større og dypere lykke. Det er i ni og nitti av hundre
tilfelle ikke «den rette» man gifter seg med. «Den rette» er i
det hele tatt ikke noe levende, reelt vesen, det er et ideal, det ideal
som stråler imot en i den elskedes skikkelse, forgylt av forelskel-
sens trolldomslys. Hun er eller han er den rette så lenge for-
tryllelsen varer. Men så kommer — før eller senere, men sikkert —
det øyeblikk da fortryllelsens stråleglans er borte, da hun eller han
viser seg å være alt annet enn «den rette», å ha mistet alle de
bedårende egenskaper den annen hadde innbilt seg var umistelige.
Da kommer ekteskapets krise. Da vil de fleste enten «bedrive hor
i sitt hjerte» eller være direkte utro i juridisk forstand eller begge
deler.
Men er ikke en slik krise uhelbredelig? Skylder en ikke sitt
171
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
