Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kjærligheten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DET FØRSTE MØTES SØDME
kommen håpløse tross alt ender i et lykkelig ekteskap, kommer
det av at lykken består ikke bare i utfoldelsen av instinktsenergi,
men framfor alt i retning av det dominante ideal. To mennesker
en mann og en kvinne, som i ungdommelig kjærlighetsrus har
levd seg inn i hverandre, som under de senere kriser har mistet
hverandre og endog til tider synes de hater hverandre, kan ved
å lede sin instinktsenergi i retning av det idealet de likevel er
tro mot, oppnå den dypeste kjærlighetslykke menneskelivet eier,
ved å finne veien fram til å bli «den rette» for hverandre. Og nå
ikke som en illusjon, men som en dyp, vidunderlig realitet.
Var ikke dette så, da ville alt prek om lykken ved det livsvarige
monogame ekteskap bare være tomt vås, snakk som skulle danne
den pyntelige kalk over ens råtnede lykkes grav. Men tusener av
lykkelige ektepar over hele verden vet at dette er sannheten.
Selvsagt kan begge parter i et slikt lykkelig ekteskap forelske
seg i andre — de menneskelige instinkter sitter dypt og lar seg
ikke utrykke. Men en slik forelskelse betyr ingen utroskap, intet
«hor i hjertet».
«Det første møtes sødme» ... Det er Bjørnstjerne Bjørnson,
engiftets veldige forkynner som har formet det. Han som søkte
og fant lykken ved å kjempe seg fram mot idealet, troskapen mot
den ene, han kjente fortryllelsen ved den nye «det første møtes
sødme» bedre enn de fleste, sprengladd med primitiv instinkts-
energi som han var. Å stifte bekjentskap med, å bli venner med,
ja, gjerne forelske seg i andre enn sin ektefelle gir bare berikelse
når det ikke fører til den lykkenedbrytende utroskap.
Årene går. Ektefellene blir eldre sammen. Hva det har å si,
hva det har å gi, vet bare den som har opplevd det. Den nye — ja,
hun har det første møtes sødme, men den betyr etter hvert mindre
enn verdien av et samliv som ligger bak en, som er blitt en umis-
telig del av ens liv, av ens personlighet. De som blindt følger
sine instinkter og skifter make like ofte som forelskelsen kommer
og går, får kanskje lykken ved Seksus i størst mulig utstrekning,
men den dype lykke ved et samliv som er innstilt på å vare
livet ut går de glipp av.
Den svenske maler og livskunstner Carl Larsson forteller om
seg selv at han etter mange års fravær kom til Stockholm med
sin kone, og møtte sine gamle venner i et større selskap. Det var
ved den leilighet han kom med sin udødelige replikk: «Hår sitter
ni alle med nya, fina fruor, och hår kommer jag med gamla
173
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
