Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kjærligheten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GLEM ALDRI HENNE DU ALDRI MØTTE
menneskeverd da å bryte, gjøre slutt, få separasjon og skilsmisse
og søker sammen med den annen, som nå like utvilsomt er «den
rette» som ektefellen engang var det? Skylder en ikke da å søke
lykken i den annens favn?
Jo, dette standpunkt har meget for seg, så meget at det i
mange samfunn til forskjellige tider har vært leveregelen, om enn
i vekslende former. I U.S.A. har det vært kutyme i visse sam-
funnslag straks å gå til skilsmisse i et slikt tilfelle, i andre land
(Frankrike har jo gjerne stått som typisk i så henseende) har en
kunnet ordne seg ganske gemyttlig i forhold utenfor ekteskapet,
men lar ekteskapet bestå fordi det er en borgelig institusjon med
mange funksjoner utenom kjærlighetslivet. Her i Norge har vi
stort sett slingret langs en mellomlinje.
Men ingen av delene er den ideelle løsning for høyerestående
mennesker. Den ideelle løsning, den som virkelig til slutt kan lønne
selv et dypt ulykkelig ektepar med den dypeste lykke er å gjøre
sin ektefelle til «den rette», og å gjøre seg selv til «den rette» for
sin ektefelle.
«Vær tro inntil døden og du får livets krone.»
Dette er ikke en tom frase, men en dyp realitet når det gjelder
det livsvarige monogame ekteskap. Innser en mann at den kvinne
han har giftet seg med ikke er «den rette», dvs. det fantom han i
sin forelskede fantasi gjorde henne til, så bør han forstå at det
ville heller ingen annen kunne være i lengden. Men nå har han og
hun levd sitt kjærlighetsliv sammen, stiftet hjem, kanskje fått
barn. De eier en del av hverandres liv, de har vært ett, enten de
nå beklager det eller ikke. Og da er den eneste lykkelige utvei at
de gjensidig går inn for å bli «den rette» for hverandre.
Gunnar Reiss Andersen har i en lykkelig inspirasjon formet
den vidunderlige verselinje: «Glem aldri henne du aldri møtte.»
Enhver mann, enhver kvinne bærer på et ideal av sin elskede i
sitt hjerte, og dette ideal er «henne du aldri møtte». Nei, du
møtte henne ikke, men din hustru kan bli henne, denne din hustru
som du nå desillusjonert tenker på å forlate, denne din hustru
som du er utro mot i tanker, ord og gjerninger. Glem aldri
henne du aldri møtte! La dette ditt ideal føre deg tilbake til lykken
hos henne du engang lovte bli hos til døden skilte dere ad! Der
er den gode løsning, som i de fleste tilfelle er mulig, selv om den
kan være meget vanskelig å nå fram til.
Når så mange ekteskapelige kriser som en skulle tro var full-
172
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
