Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ungdommen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LYKKEN VED å LÆRE
desperat handling når de fremkalles av en dreven demagog. Og
andre tok trikket opp etter Mussolini.
En skulle tro at naturens appell til enhver ung mann om å leve
livet farlig, om å sette alle krefter inn og livet på spill måtte være
særlig sterk i et land som vårt, hvor det å følge dette kall har vært
ungdommens enkle plikt, livets egen lov, gjennom århundrene
inntil vår egen tid. Den unge nordmann som ikke føler dette krav
som en brusende drift i blodet, han er hverken ung eller nordmann!
Men hvordan stiller det seg nå med disse kravene og lykken,
lykken i ungdomstiden ?
Det første kravet skulle en rent umiddelbart dømme som noe
stridende mot naturen og våre nedarvede instinkter, men det er
på den annen side et faktum at samfunnets og ens egen ærgjerrig-
hets krav om å utdanne seg, hos enkelte kan møtes med oppriktig
glede ved å lære, med fryd over å kunne tilegne seg kulturarven.
Og at det ikke er noe som på en eller annen måte er bibrakt oss
ved selve sivilisasjonen, det behøver vi ikke la biologene bevise for
oss. Vi kan bare tenke på alle dem som er kommet fra et absolutt
«uakademisk miljø», hvor kanskje ingen av foreldrene har kunnet
lese eller skrive, men hvor likevel trangen til og gleden ved å
tilegne seg boklig lærdom har vært uutslokkelig. Tenk på Aasmund
Vinje, på Ivar Aasen! Det er heller ikke slik at noen generasjoner
med opplæring sløver appetitten på utdannelse. Jeremy Bentham
— lykkefilosofiens grunnlegger — var en av disse som fra tidligste
barndom av viste ubegrenset appetitt på lærdom og som fortsatte
med å ha det hele sitt liv. Denne uutslokkelige appetitt kan heller
ikke alltid forklares ved de utpregede evner en har eller de resul-
tater en når.
For unge mennesker med naturlig kunnskapstørst er ikke en
lang fagutdannelse noen ulykke, tvert imot, når det bare lar seg
forene så noenlunde med de andre kravene. Men også mandariner
og bokormer har i sin ungdom lyst til å være selvstendige og —
ikke minst! — leve livet farlig. Det forekommer meg at det er
Sambandstatene i Amerika og Sovjetsamveldet som nå har gjort
de mest vellykte forsøk — ut fra vidt forskjellige motiver og på
grunnforskjellig måte — på å løse denne floken for ungdommen.
Å kombinere skole med kroppsarbeid, og framfor alt lønnet
arbeid, må vel sies å by på muligheter, men enkelt er det ikke.
Her i landet har det hittil vært hver enkelts sak å finne sin vei,
og skal en dømme etter meget av det som er kommet fram i littera-
182
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
