Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ungdommen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MOTSETNINGER MELLOM KRAVENE
dannelsen. Det moderne samfunn krever at det til alle offentlige
og private organisasjons- og administrasjonsgrener utdannes
forskere, ledere og profesjonelle av alle arter: Læger, jurister,
teologer, lærere, ingeniører, forretningsfolk og spesialister i alle
samfunnets stadig økende antall yrker. Ingen kan heller drive det
til noe betydelig som kunstner uten å ha en grundig utdannelse
bak seg. På den annen side er det praktisk nødvendig at denne
opplæring kan finne sted i ungdomstiden, da sinnet er meget
mer mottakelig enn i moden alder. De fleste fagskoler har meget
riktig som opptagelsesbetingelse at aspiranten ikke må være over
en fastsatt maksimumsalder. Dertil kommer at ingen kan gå
direkte fra skolebenken over i ledende stillinger, det kreves ut-
dannelse i livets skole etterpå, og da får en begynne tidlig.
Det andre kravet, at ungdommen skal leve som et voksent
menneske, det er meget eldre, for det stilles av naturen, av den
menneskelige natur. Å leve livet som et voksent menneske, det
vil si å være selvstendig, flytte hjemmefra, opprette sitt eget
hjem, få en ektefelle, bli far eller mor til barn en selv er ansvarlig
for. Dette kravet, må vi gå ut fra, var absolutt i hine tider da
mennesket enda ikke hadde fjernet seg så langt fra naturen.
Når det ikke gjør seg så sterkt gjeldende hos alle i dag, kommer
det av at ungdommen har måttet la det vike for det første kravet,
det om utdannelse.
I den ofte ødeleggende konflikt mellom disse to krav ser mange,
som f. eks. dr. Trygve Braatøy, en hovedårsak til den tiltagende
schizofreni, bevissthetsspaltning, hos den mannlige ungdom.
Det tredje kravet, det om å leve livet farlig, stiller den mennes-
kelige natur til alle sunne og normale unge menn, heller ikke få
kvinner føler kallet i sin første ungdomstid. Slagordet «lev livet
farlig!» er ingen oppfinnelse av Nietzsche eller av Mussolini, men at
han tok det opp som en appell til den italienske ungdom, viser for
en teft han hadde. Det finnes vel ikke et fredeligere og elskeligere
folk i Europa enn italienerne, og det må sies til deres heder at de
aldri i moderne tid har vist seg som gode krigere, men nettopp
å appellere til dem, til disse av naturen sorgløse og glade, vennlige
og muntre mennesker om å skyte hake og bryst fram, gripe
våpenet og gå løs på all verdens «fiender», viste seg å være et
genialt trekk. Selv verdens snilleste og godsligste gutt drømmer
om å kunne agere helt, og desto mindre hans naturlige betingelser
synes å være, desto hissigere kan disse drømmene slå ut i
181
> då
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
