Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det modne menneske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORANDREDE INSTINKTSENERGIER
raturen og i kunsten ellers — er den blitt fortidd og fornektet i
en forbausende grad. Og dog vil det ha minst like stor betydning
for menneskets lykke om det tok denne krisen alvorlig, forsto
dens art og møtte den med de riktige tiltak. Det er masser av
mennesker i 40- og 50-årene som ikke vil innrømme eller vite
av at det er noe som heter overgangskrise. Og når de påstår at
de ikke har merket noe til det, er det ikke alltid fordi de lyver,
men fordi de ikke har forstått hva den er og hva den innebærer.
Men naturen lar seg aldri lure. Vi kan velge å innrette oss sånn
at naturen blir forbundsfelle, men vi må også være på det rene
med hva den vil med oss. Ellers kan vi risikere å måtte ta opp
kampen mot naturen, og da er vi sikre tapere, på den ene eller
den andre måten.
De som er tåpelige nok til ikke å ville innrømme og forstå at de
er i en overgangsalder når symptomene på krisen innfinner seg
— og de er tydelige nok! — vil kunne oppleve to ting, som er like
lite morsomme. Enten får de den innstilling at livet har mistet
sin tiltrekning for bestandig: Den lykkelige ungdomstid (som
kanskje nettopp ikke har vært så lykkelig!) er slutt, og nå gjelder
det bare å vegetere videre så godt det lar seg gjøre. De tror ikke
på den gjenfødelse som er enhver alderskrises mål og mening. Eller
så vil de ikke innrømme at ungdomstiden er slutt, de føler seg
sterke og friske, og da de ikke forstår gjenfødelsens art og mening,
ikke kjenner og forstår andre gleder enn ungdommens, fortsetter
de krampaktig med dem — ja, presser seg selv opp til å være mer
«ungdommelig» enn ungdommen selv. Deres ideal er å være evig
unge, og for å realisere det kjemper de en kamp som kan arte
seg nesten heroisk, men de ender før eller senere med å bli desto
ulykkeligere.
Denne kamp fører ikke til lykke, for det første fordi selve
idealet er falskt, å være ung er en tilstand, ikke et ideal. For det
annet fordi kampen henimot dette «ideal» ikke betyr utfoldelse og
utløsning av instinktsenergi, tvert imot. Det som foregår i over-
gangsalderen er nettopp at instinktene forandrer seg, noen dør
ut, andre dukker opp. Det henger sammen med, eller er en direkte
følge av forandringer i kjertel-virksomheten. Seksualinstink-
tene forandrer karakter og styrke, nye instinkter som driver
til større dybde, alvor og konsentrasjon om oppgaven, til kvalitet,
oppstår. Misbrukes denne forandrede og nye instinktsenergi til
utfoldelse den ikke egner seg til, synker evnen, og lykken svikter.
189
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
