Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det modne menneske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DET GUFNE VANEMENNESKE
Kampinstinktet, som er sterkt og levende hos ungdommen, tar
av eller forsvinner. Den samme mann som tyve år gammel gikk
i krigen med glede og begeistring, vil nå føle det som en skjensel
eller en tung og grusom plikt. Det er pinlig å oppleve at modne
mennesker agerer krigsberust ungdom, enten det nå er av hykleri
eller tåpelighet.
Det kloke menneske vil allerede av krisens første symptomer,
som bl. a. består i en voldsom nedgang i lykkepotensialet, en mang-
lende evne til lykkeopplevelse, innsnevring og formørkelse av lyk-
kespektret, forstå hva som er fatt og treffer sine forholdsregler.
Den kloke vet og forstår, oftest rent intuitivt, da dette ikke er
kunnskaper han har lært på skolen eller i bøker, at krisen kan,
om han selv gjør sitt beste, føre til en gjenfødelse, til ny livsut-
foldelse, til en tryggere og større lykkeevne enn mennesket kan
erverve seg i noen annen levealder.
Men la oss først se litt på hvordan det går de andre, de som
ikke har lært og ikke vil forstå.
De menn som har forstått såpass at det nå er slutt med ung-
domstiden, men ikke begriper at de kan stå foran en gjenfødelse,
er de triste typer vi kjenner alle sammen. De kan nok sitte på sin
kontorkrakk eller skjøtte det arbeid de måtte ha på reglementert
vis, tilbringe sin ferie på samme måte og der hvor de pleier (de
er gjerne vanemennesker slike folk) og «nyte sitt otium» som
det heter, når den tiden kommer, men de er i virkeligheten levende
døde. Ungdommen er død i dem, men det er ikke kommet fram noe
nytt, deres spektrum er blitt en grå klatt i gusjegrønt, det vokser
mugg på dem! Det er slike menn om hvem en virkelig med sannhet
kan si at de opptar plassen for ungdommen i arbeidslivet, selv
om de nok, takket være erfaring og utvortes forstand, klarer å
fylle sine stillinger så noenlunde. Pirkete, byråkratiske, i dårlig
forstand konservative, danner de en skadelig bremse på utvik-
lingen. Deres ytre pleier å røpe dem: De har glansløst blikk, kul
på magen, er grå i huden, langsomme i bevegelsene. De er ikke
så ulykkelige som de er gledeløse, gufne.
Det er kvinner som har det på samme måten. De skjønner at
de ikke er unge lenger, og har aldri forstått at kvinnens sjarm kan
være noe annet, større og mer enn den unge pikes, den unge mors.
De er kanskje fruer som sitter i store hjem med mange værelser
. uten barn i. Der sitter de, tiltaksløse. De subber, subber, evner
ikke si opp leiligheten som ikke passer lenger, selge huset som er
190
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
