Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Heroismen — lykkens mysterium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KROPPENS MYSTERIER
mestrer anstrengelser og vanskelige situasjoner i arbeid og
sport, denne somatiske lykken har vel vi mennesker til felles
med alt bevisst liv i naturen, og høyst sannsynlig finnes det
dyr som stort sett overgår mennesket i somatisk lystfølelse,
i gleden ved å være til som organisk vesen. Diktere og filosofer
har ofte gitt uttrykk for sin forundring eller begeistring over
den livsglede fuglene så tydelig viser at de har, og som de kan
være våre læremestere i. Mens jeg har sittet og arbeidet med
denne boken, har det tumlet seg kjøttmeiser, gulspurv og andre
småfugler i trærne rett utenfor vinduet mitt, og de har mer
enn én gang brakt meg til å tenke at make til glede ved livet er
det sjelden mennesket kan prestere. Eller er det bare noe vi
tror? Kan vi være sånn?
Det måtte da være barna, når livslysten sprudler i dem som best
de springer omkring i yr glede ved å være til. Barnets lykke
synes da også i den første tid å være rent somatisk, noen annen
lykkekilde enn kroppen har det ikke. Men etter hvert erobrer
det hjernen, tar den i bruk smått i senn, eller rettere sagt med
veldige daglige erobringer. Og dermed oppstår sinnet, psyken,
som en ny lykkekilde, et nytt lykkeområde.
Vi kan, når vi studerer kroppen vår og sammenholder det
med det vi kan lære av bøker om anatomi og fysiologi bli helt
overveldet ved tanken på hvor meget det er som må virke har-
monisk sammen i legemet for at det skal fungere riktig —
hud, knokler, nerver, muskler, kjertler, årer, blodet selv som et
«flytende organ». En må jo bli helt forskrekket ved forestil-
lingen om alt det som øyensynlig lett kan gå galt eller i stykker
på noe vis i denne verden, dette univers av uhyre kompliserte
organer og livsprosesser — og mange av dem er av den art at
anatomen og fysiologen må nøye seg med å beskrive uten å
kunne forklare, selv om menneskelig forskning og tenkning har
brukt et par tusen år på å finne ut hvorledes og hvorfor og
hva til.
Likevel er kroppen til å ta å føle på, til å obdusere og mikro-
skopere, det kan trekkes analogier med den grusomme, men nød-
vendige forskning viviseksjonen bringer for dagen, selv vitami-
nene og hormonene har måttet utlevere mange av sine hemme-
ligheter til vitenskapen. Ikke slik med sinnet, med psyken.
Psykologen kan dra nytte av den medisinske forskning, kan
selv bruke mikroskopet og gjennom eksperimenter fastslå visse
235
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
