Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Heroismen — lykkens mysterium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SINNETS LYKKE
kjensgjerninger om sansning, mnervereaksjoner, hukommelse,
læreevne og andre psykologiske faktorer, men det kommer helt
andre ting inn som ikke er direkte tilgjengelig for eksperimen-
tell forskning. Psykologen kan lett påvise at psyken har sterke
forbindelser med legemet, gjennom sentralnervesystemet og
vegetativsystemet med alle legemets funksjoner, at den påvir-
kes og ledes av livsprosessene gjennom hormoner og saker —
men det er likevel meget magre fakta når det gjelder å forstå
psykens vesen og virkemåte, den lever likevel sitt eget liv
også på et annet plan enn det rent kroppslige. For den videre
forskning støtter det nok å føre paralleller med dyrene, også
de høyerestående dyr har påtagelig nok sin psyke, men vi
forstår at menneskets psyke byr på gåter som ingen dyrepsy-
kologi kan løse for oss.
Den må bl. a. spille en ganske annen rolle som lykkekilde,
eller en kan undertiden være fristet til å si: ulykkeskilde. Iakt-
tar en hunden gjennom dens liv, vil en være klar over at dens
lykkefølelse stort sett er en funksjon av dens legemlige vel-
være, og dette igjen av levealderen. Det finnes ikke noe så lyk-
kelig som en hvalp — og så ulykkelig når en f. eks. lar den
være alene. Med årene avtar hundens gledes- og ulykkes-yt-
ringer, den blir stort sett mer og mer melankolsk, og en gammel
hund er nesten alltid trist.
Det er nok mange mennesker som har det like enkelt, eller
nesten det. Men løsrivelsen fra naturens orden ytrer seg også
på dette område. For det første vil menneskets legeme ikke
utvikle seg etter en jevn kurve, vi har våre overgangsaldrer
og kriser, vi har opp- og nedgangstider som ikke har noe direkte
med alderen å gjøre, og vårt sinn er slett ikke så slavisk av-
hengig av kroppens velbefinnende. Kommet over den første
barnealder blir sinnet dominerende både for vår lykkeopplevelse
og — kan vi forestille oss — organet for vår lykkeevne, setet
for vårt lykkepotensial, i det «vi» kan føle oss lykkelige selv
om kroppen lider eller er syk. «Vi» har etter hvert fått lykke-
kilder som — iallfall til en viss grad — er uavhengige av krop-
pen. Og etter som vi vokser opp blir psyken, sinnet, mer og mer
vesentlig, den direkte kroppsfølelse tar av, mens sinnets til-
stand blir det avgjørende for lykkefølelsen, og det er når in-
stinktsenergiene — som utvilsomt henter sin «primærkraft»
fra kroppen og hvis styrke er avhengig av våre kjertelfunk-
236
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
