Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Heroismen — lykkens mysterium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NÅR SJELEN ERKJENNES
sjoner — utnyttes i retning av det ideal vi har dannet oss, at
lykken oppstår som evne, som karakteregenskap. All lykkeopp-
levelse synes å være en strøm av utløst instinktsenergi i den
retning vår karakter, vår personlighet samlet under idealets
retningsbestemmende kraft bestemmer, vil det, og vårt lykke-
potensial blir etter hvert evnen til å dirigere strømmen av
instinktsenergi nettopp i den retningen.
Det voksne menneskes lykkefølelse er kroppslig eller psykisk,
mer det ene eller det annet etter som kroppen eller psyken
spiller hovedrollen i opplevelsen. Ligger jeg på svaberget uten-
for hytta her og soler meg, bare opptatt av å kjenne hvordan
solen «tar» og hvordan huden og hele kroppen lever og ånder,
er min lykkefølelse vel henimot hundre prosent kroppslig, skjønt
psyken spiller jo en viss rolle i selve bevisstheten om at nå har
jeg det godt. Å la være å tenke er en kunst jeg ikke kan.
Begynner mine tanker og forestillinger så å kretse om det van-
lige brennpunkt nå, at det skal komme et vendepunkt i krigen,
seier, befrielse for det utsugde og undertrykte Europa, kan
mine dagdrømmer om det gi meg en lykkefølelse som den
kroppslige bare er et «akkompagnement» til.
I kjærlighetslivet kan vi iaktta alle graderinger her, fra det
rent seksuelle hvor legemets lystfølelse er den dominerende,
gjennom alle erotikkens avskygninger og nyanser til den kjær-
lighetslykke som ikke synes å ha meget med kroppen å gjøre.
Den er altså overveiende sinnets, psykens. Men bare dens?
I opplevelsen av kjærligheten som høyeste lykke, når Seksus
og Eros går opp i en høyere enhet, er det liksom menneskets
lykke overskrider en grense og kommer inn på det religiøse
opplevelsesplan. Her opphører vår evne til å beskrive og ana-
lysere. Her vil heller ikke parallellføring med hva vi kan iaktta
hos dyrene gi oss flere støttepunkter. Her tvinges vi til å erkjen-
ne at det må være noe utenom, noe utenfor legemet og utenfor
psyken, dette vi kaller sjelen og som til slutt, synes det, er det
vesentlige. I de betydningsfulle øyeblikk i menneskelivet, når vi
opplever den høyeste lykksalighet, når vi er inne i den dypeste
nød og fortvilelse, i krisens strømhvirvel som vil trekke oss
til bunns, i sykdommer, lidelser og ødeleggelser som fører mot
døden, er det at vi umiddelbart kan erkjenne sjelen, at den er
vårt jeg, selve vårt jeg, utenfor kroppens omskiftende bygning
og psykens bevissthetsinnhold i den.
237
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
