Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Heroismen — lykkens mysterium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FLERE BEVISSTHETSTILSTANDER?
på det som ble sagt til ham, gikk Davy opp og ned på gulvet.
Først da han var kommet tilbake til sin normale sinnstilstand,
forsøkte han å fortelle de andre om de oppdagelser han hadde
gjort, de tankekombinasjoner han hadde foretatt. Forgjeves!
Paradisets port var slått i lås bak ham — det var ham ikke
mulig å huske noe av det. Men opplevelsen hadde vært så sterk
at han ropte til sin venn Kinlake: «Bare tanker har virkelig-
het, verdensaltet består av inntrykk og idéer, av lyst og smerte!»
Nå kan en selvfølgelig redusere alle slike kunstige paradiser
som oppstår ved frivillig eller ufrivillige forgiftninger ved å
sammenligne dem med de angstfølelser som oppstår ved for-
giftning med andre stoffer, f. eks. adrenalin, og i «bakrus» f.
eks. etter alkohol og kokain. Men det er noe som ikke stem-
mer... Angst og depresjon som frembringes på slike måter
har ikke det psykiske, en tvinges nesten til å bruke uttrykket
sjelelige innhold som disse halilusinatoriske henrykkelsestilstan-
der, og de er jo unntagelser fra den vanlige rus eller bedøvelse.
William James, som hadde prøvd lystgassen og som etter det
ble overbevist om at det eksisterte flere forskjellige «bevisst-
hetsformer», bestemte former av åndelig liv som er unndradd
vår erkjennelse, siterer følgende beretning om saligheten ved
narkose: «Etter at følelsen av stivhet og kvelning var forbi,
syntes jeg først å befinne meg i en tilstand av fullstendig for-
virring. Så kom der lyn av klart lys; snart var det mørkt omkring
meg, snart erkjente jeg det tydelig hva som foregikk i værelset.
Jeg trodde at jeg var døden nær, da min sjel erkjente Gud ...
Jeg følte ham strømme nedover meg som lys. Jeg kan ikke
beskrive den henrykkelse jeg følte.» Denne mann følte en red-
selsfull skuffelse da han ble klar over at det hele var blendverk,
og bebreidet lægene at de ikke hadde latt ham dø. Det heter
videre (Jeg siterer etter Harald Schjelderups «Psykologi»):
«Tenk bare: I denne lange ekstase, som hevet meg over tid og
forgjengelighet, å ha opplevd Gud i all hans renhet, godhet,
sannhet og uendelige kjærlighet, og nå erkjenne at det ikke var
noen åpenbaring, men at jeg var blitt narret av mine nervers
abnorme opphisselse. — Men spørsmålet blir likevel stående:
Er det mulig at den indre virkelighetsfølelse som avløste den
alminnelige bevissthet om de fysiske forhold da mitt legeme
var ufølsomt for ytre inntrykk, ikke var noe bedrag, men en
virkelig opplevelse? Er det mulig, at jeg i hint øyeblikk opp-
239
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
