Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Heroismen — lykkens mysterium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN EGENTLIGE HEROISME
rium og kan ikke forklares hvis vi med lykke bare forstår
legemlig velvære, sinnets gleder og fryd. Heroismen er den
åndsmakt som ikke bare skjenkes oss, men som kreves av oss,
når vi tar på oss legemlig ubehag, smerter, lidelser, ja, den
kvalfulleste pine inntil døden, sinnets angst og bekymring, alt
som er mørkt og tungt for å følge vårt ideal. Mysteriets para-
doks ligger da i dette at denne lykkestrøm går imot, stikk imot,
vår instinktsenergi.
Når hos dyrene hannen går gjennom de største farer og lidel-
ser, om det kreves, for å komme til hunnen og parre seg med
den, når hunnen ofrer liv og blod i kamp for avkommet, da
kan vi forklare dette ut fra de veldige instinktsenergier som
settes inn av naturén for å sikre artens foredling, slektens be-
varelse og fortsettelse. Kampen for tilværet og formeringen er
i det hele tatt lystbetonet selv om den er aldri så smertefull og
farlig, fordi den utløser disse mektige naturdrifter i alt levende,
både hos dyr og mennesker. Men dette er ikke heroisme i vår
forstand av ordet. Vi kan nok bruke uttrykket en «heroisk»
kamp når vi skildrer et dyrs eller et menneskes kamp for livet,
for Seksus eller for avkommet, men det ligger noe annet og helt
forskjellig i den egentlige heroisme, den som står i strid med
legemets og psykens instinktsmessige krav og drifter, men er et
ubønnhørlig krav til den hvis personlighet er konsolidert under
et dominant ideal.
Den sveitsiske filosof Henri-Frédéric Amiél, hvis liv forløp
ganske «uheroisk» etter fascistisk syn på livet, har i sin etter-
latte «Journal intime» skrevet de vakreste ord jeg har funnet
om heroismen, og jeg skal her gjengi dem også på original-
språket, fordi de har en uoversettelig skjønnhet: «L’héroisme
est le triomphe éclatant de Påme sur la chair, c’est-å-dire sur
la crainte: crainte de la pauvreté, de la souffrance, de la calom-
nie, de la maladie, de l’isolement et de la mort. Il n’y åa pas de
piété sérieuse sans héroisme. L’héroisme est la concentration
éblouissante et glorieuse du courage.» (Heroismen er sjelens
strålende seier over legemet, det vil si over angsten: Angsten
for fattigdom, for lidelse, for baktalelse, for sykdom, for ensom-
het og for døden. Det gis ingen virkelig fromhet uten heroisme.
Heroismen er motets lysende og herlige konsentrasjon.)
Ja, heroismen er sjelens triumf, for her er legemets og psy-
kens krefter imot, i den egentlige heroiske kamp er det sjelen,
16 b — Georg Brochmann. 243
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
