Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lykkens nådegave
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NADEGAVE, ET ULOGISK BEGREP
område som viser seg å være forunderlig uavhengig av de to
første kvaliteter. Hva endelig lykken som evne angår, synes
det å være meget som tyder på at den kan kalles en karakter-
egenskap, dvs. at vi selv kan gjøre noe ved den, vi kan ville
lykken eller vi kan fornekte den, vi kan fremme den hos oss
selv og andre, og vi kan bevisst eller ubevisst ødelegge den
og undergrave lykkeevnen, lykkepotensialet, hos oss selv og
våre medmennesker.
På bakgrunn av et slikt resymé over våre tankebaner i den-
ne boken, virker vel overskriften over dette kapitlet som noe
av et slag i ansiktet, en pinlig overraskelse på dem av mine
lesere som nå var overbevist om at det iallfall var forfatterens
oppriktige forsett å bevege seg innenfor, om ikke den strenge
logikks, så iallfall den sunne fornufts område. Ordet «nådegave»
har ikke meget med sunn fornuft å gjøre, det har ikke det,
og jeg innrømmer det. Men det får så være. Jeg har framfor
alt bestemt meg til å fortelle det jeg mener er sannhet i den-
ne boken, og da kommer jeg ikke utenom lykkens nådegave.
Fordi jeg mener å ha opplevd at den er en realitet, må jeg
forklare meg nærmere på dette viktige punkt.
Diskusjonen mellom Hovedredaktøren og herr Facts fant sted
i et lykkelig, fritt og demokratisk land, et av de få gjenværende
i Europa, i tiden før det store jordskredet. Denne boken er
derimot skrevet i Norge under den tyske okkupasjon, da vi
alle lærte mer om mennesket og lykken på uker enn vi før hadde
tilegnet oss gjennom et langt eller kort liv. Denne boken har
vært et forsøk på å ta opp de forestillinger som diktere, tenkere
og vitenskapsmenn har hatt om lykken, knytte dem sammen
til en enhet og prøve deres sannhetsverdi og gyldighet i denne
tid av ild, blod og tårer vi ennå står midt opp i da den av-
sluttes. Jeg har heller ikke tenkt på nå — i siste kapitel —
å gå fra noen av de svar jeg etter hvert har prøvd å gi på
Hovedredaktørens og herr Facts problem: Hva er lykke?
Men etter at vi har lyttet og lett oss fram til disse svarene
og etter tur søkt å forestille oss lykken som opplevelse og karak-
teregenskap, som sosialt, moralsk og åndshistorisk fenomen,
som noe karakteristisk for de forskjellige levealdrer, som kjær-
lighetens innerste vesen og som heroismens mysterium ved
dødens terskel, så tvinger vår sannhetstrang oss til å innrømme
at vi ennå ikke står ved målet. Det er ved begrepet lykke noe
251
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
