Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lykkens nådegave
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GEORGES DUHAMEL
fundamentalt uerkjennbart, noe som unnviker oss, best som vi
har trodd å feste det med tankenes og ordenes bånd. Vi må
fremdeles innrømme at vi ikke logisk kan gjendrive dem som
hevder at lykken ikke eksisterer unntagen som illusjon. Men
vi må ha lov til å tilføye: I så tilfelle viser det at illusjoner
kan ha større betydning for mennesket enn de såkalte reali-
teter.
Lykken blir i lykkelige tider hvor en kan diskutere akade-
misk, et tåket og i grunnen nokså uinteressant begrep, det var
nok også selve grunnen til at Hovedredaktøren lot artikkelen
om lykken utgå av sitt leksikon. Men når livet griper fatt i en
i all sin velde, enten det nå er gjennom rystende begivenheter
i ens privatliv, eller hele folket blir revet opp av sitt daglig-
dagse liv, slik som det hendte oss den 9. april 1940, da kan
det gå en som det gikk den franske skjønnånd, læge og for-
fatter Georges Duhamel under forrige verdenskrig: Han ble
skaket opp til å tenke og føle på en ny måte om lykken, slik
at han — midt i sin oppslitende og enerverende gjerning som
læge ved fronten — ble tvunget til å skrive om det. Resultatet
ble «La possession du Monde», den skjønneste bok om lykkens
nådegave som noengang er utkommet. Duhamel begynner den
med følgende ord: «Det har falt seg slik for meg at jeg har
måttet nå moden alder for å erverve vissheten om at lykken er
mitt mål, som den er hele menneskehetens mål, som den er
målet for hele den levende verden.»
Ja slik falt det seg. Men under hvilke forhold var det at
Duhamel erkjente lykken — først og fremst som en nådegave?
Han forteller om det i et forord han skrev til utgaven av sep-
tember 1939:
«La possession du Monde kom ut i 1919, på slutten av vinteren.
Boken, som jeg hadde laget ferdig i løpet av høsten 1918, i
dagene som gikk forut for våpenstillstanden, var påbegynt i
1917, da ennå intet håp om slutt på krigen var kommet til
syne. — Utarbeidelsen av dette essay ble fra begynnelsen av
for meg en veritabel skole i ensomhet, tålmod og kunsten å
utnytte tiden. Bortsett fra et kapitel som ble skrevet i de vel-
signede stunder under en rekonvalesens, ble verket unnfanget
og drevet fram under forhold som var vel egnet til å ødelegge
enhver tankevirksomhet. Jeg var aldri alene, jeg levde i en
tummel som snart var tragisk, snart preget av «kameratslig
252
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
