Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176
Det viste sig snart at man ikke var kommet langt nok i den stør
ste del av industrien til å kunne dra den fulle nytte av denne
fornedring av arbeidsforholdene. Den strandet på at arbeiderne
stadig måtte skifte fra maskin til maskin. Det blev derfor ingen
som følte personlig ansvar for den enkelte maskin. Var der noe
i veien med den, overlot man til den som hadde neste skift å
klare ut med det. Nestemann som ikke hadde kjenneskap til fei
len kjørte på med arbeidet og der kunde opstå så stor ødeleggelse
at reparasjonen tok flere dager. Mange maskiner krever også
nesten individuell kjennskap til dens særegenheter og luner.
Den store procent nye arbeidere fra landsbygden som stod
på det absolutte nybegynnernivå var ikke modne for et slikt
skiftsystem. Seks dages uke blev innført undtagen ved kontinu
erlige bedrifter og i omsetningslivet. Men det er bare en mid
lertidig foranstaltning. Efterhvert som bedriftene får en skolert
arbeidsstokk og har funnet frem til en riktig organisering av
arbeidet innføres femdagsuken igjen.
Dette problem om en arbeidsuke på fire eller fem arbeids
dager er ikke spørsmål om søndag eller ikke søndag. Det er hel
ler ikke tale om å erstatte den felles søndagsfrihet med en felles
fridag hver 6te dag. Men problemet ligger i hver enkelt arbei
ders personlige ansvar for arbeidet.
Alle de nye arbeidere som kom fra landsbyens private enkelt
bruk og inn i fabrikken hadde en meget uklar opfatning av sta
ten som fabrikkens eier. Hvem er staten? En fremmed og ukjent
størrelse. I landsbyen hadde man hatt godseiere. Det var en per
son, han eksisterte, riktignok var han også fjern, men det var
dem som hadde sett ham med sine egne øiner. Han hadde op
synsmenn og forvaltere under sig og det gjaldt å holde sig unna
dem, ellers gikk det galt. Hele bondens liv fra han var smågutt
til han lå med nesen i været var en stadig kamp for å komme
lettest mulig unna sin herre. Klarte han å lure sig fra en avgift
på en rubel, så var det godt og riktig i hele landsbyens øine. Falt
en mutter av godseierens vogn, blev bonden stående og følge vog
nen med øinene for å se om også hjulet falt av. Hvorfor skulde
han sette på mutteren igjen og redde katastrofen, hvis han var
sikker på ikke å få skylden og straffen for det.
Men nu stod han ved en maskin i en fabrikk. Og det var sta
ten som eide alt sammen. Staten, det er dig og mig og alle som
arbeider, sa man til ham. Ja, han forstod det på en måte. Men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
