Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
187
også alt det som kollektivmedlemmene bruker av egg og melk
og kjøtt og brød o.s.v. i årets løp. Det er hele avkastningen av
jordbruket som vi må regne om i pengeenheter for å få enkle
metoder å arbeide efter. De ungdommene som har sådd og luket
og stelt bedene med reddiker, har utført noen dagsverk de også.
Reddikene har prydet kollektivets frokostbord gjennem hele som
meren og er fortært med stor appetitt av kollektivistene. De
må allikevel komme med i regnskapet sammen med den øvrige
avling.
Vi må også regne med at et år vil hosten være bedre, et
annet dårligere. Et kollektiv har arbeidet godt med jorden og
får bedre utbytte enn et kollektiv som arbeider dårlig. Kollek
tiviseringen betyr ikke at hver jordbruker i hele Sovjetunionen
nu tjener for eksempel 5 rubel pr. dag i en bestemt kategori.
Den betyr, hvis at han hadde fortsatt å drive som enkeltbonde
vilde hans jord iår bare gitt ham halvparten av den inntekt
han nu får i kollektivet. Kollektiviseringen er et utviklingssta
dium av jordbruket. Sluttresultatet nåes hverken i det første
eller det fjerde år. Det er en stadig marsj fremover.
Det vi hittil har funnet ut er kollektivenes tariffsystem som
altså er inndelt i forskjellige grupper. Vi har brukt eksemplet
fem grupper, men om du skulde komme til et kollektiv som har
syv eller endog ni kategorier, så skal du derfor ikke beskylde mig
for å ha ført dig bak lyset. Anfallet kategorier for arbeidets art
varierer efter de stedlige forhold og efter kollektivets utviklings
trin. For bomullskollektivet er det anderledes enn for kornkollek
tivet, for rensdyrkollektivet anderledes enn for gartnerikollekti
vet. Vi skal bare ha frem det felles system, hovedlinjene.
Vårt eksempel om kategorienes fordeling gjaldt også bare
kornplanen. Men vi har allerede nevnt at all inntekt skal regnes
med, kveget, potetene, som vi er begynt å dyrke i større måle
stokk enn tidligere, linet, kollektivhønene, ja til og med de red
diker som vi spiste op.
Både det vi selger til staten, til kooperasjonen, direkte til fa
brikken som har chefskapet over oss, og det vi selv spisen op
regnes med i fellesinntekten ved årsopgjøret efter en bestemt
pengeverdi. Det er et riktig gårdsregnskap vi må føre. Men vi
har ingen interesse av å «pynte» det av hensyn til selvangivelsen.
Når vi slakter en ku til vårt eget matbehov opfører vi ikke den
med en inntekt av 10 kroner når vi selger en annen ku for 100.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
