Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
Og: vi er dessuten 445 kollektivister til å kontrollere regnskapet
så det ikke blir galt.
Av de samlede inntekter tar vi først fem procent og deler
raellem kollektivmedlemmene i forhold til den eiendom de har
bragt med i kollektivet. Altså som betaling- for hester, kjør, red
skap o.s.v. som var deres innskudd i fellesdriften.
Av det som blir igjen efter at disse fem procent er trakket
ifrå betaler vi først og- fremst kollektivets produksjonsutgifter.
Så betaler vi skatten. For den betales av kollektivet, ikke av
enkeltpersoner. Så må vi foreta avskrivning på den såkalte
udelelige kapital som kollektivet representerer. Denne avskriv
ning- fastsettes under hensyntagen til hvor godt året har vært.
I kronar er den større enn i dårlige år. Den dreier sig i almin
delighet om fra fem til femten procent av inntekten. Til kultur
fondet avsetter vi fra to og op til fem procent. Medlemmene
av kollektivet har også anledning til å avsette til andre fond.
Men grunnfondene, det vil si den udelelige kapital og kultur
fondet, skal først og fremst sikres. De andre fond som kan av
settes er for eksempel et reservefond for utsed. Det skal sikre
mot inntredende katastrofer av tørke eller frost om våren som
kan ødelegge enkelte deler av utseden, som man må så om igjen.
Dette fond settes til 20 eller 25 procent av den samlede nødven
dige utsed. En rekke kollektiver har lagt sig op fond til under
støttene av medlemmer som blir arbeidsudyktige. Dette er særlig
tilfelle hvor det i den gamle landsby var krigs- og arbeidsinvali
der. Dette fond gjør det lettere for disse invalider å være med
i kollektivet.
Når nu alle disse avsetninger og avskrivninger er foretatt,
får vi nettoen. Den skal deles mellem kollektivets enkelte med
lemmer efter den mengde arbeide de har utført og efter kvali
teten av dette arbeide. I hvert kollektiv føres der en arbeidsbok,
hvor kollektivets forretningsfører fører inn hvert medlems ar
beidsprestasjon for hver dag. Det er et meget enkelt system.
Arbeidsprotokollen har alle kollektivistenes navn og rubrikker for
dag i måneden. Jeg begynner Iste april og har arbeide av
annen kategori. For hver dag jeg utfører den fastsatte norm
føres der et ettall i rubrikken. Går jeg over til kategori fire
noen dager avmerkes det. I noen kollektiver med få kategorier
har man forskjellig farve for hver kategori. Andre systemer set
ter K 4 foran den første dag jeg arbeider i denne nye kategori.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
