Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde hverdag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
200
teller om. Annet bind av Sjolokhovs «Stille flyter Don» handler
vesentlig om revolusjonen og borgerkrigen nede på steppene ved
Don. Larisa Reissner forteller i «Fronten» om kampene borte ved
Kasan og den innsats som krigsflåten på Volga gjorde under bor
gerkrigen. En rekke bøker fra partisankampene hører også med
til denne periode. Det er meget verdifull og lærerik litteratur
fordi den er skrevet ut fra selvoplevelser. Det er ikke engang
«nøkkelromaner», for man trenger ingen nøkkel til å stedfeste
begivenhetene og personer. «Stille flyter Don» tar også med fak
tiske dokumenter i romanen. Den blir ikke mindre verdifull
for det.
Fra gjennopbyggingen har vi tre hovedromaner, det er Glad
kovs «Cement» som foregår i overgangen fra krigskommunismen
til gjenopbyggingen. Foruten å vise de mange vanskeligheter i
denne overgang forteller den om kvinnens frigjørelse fra den
gamle ekteskapelige opfatning og de problemer dette stiller for
mannen. En litt senere periode av gjenopbyggingen er Karava
jevas roman «Fabrikken i skogen». Den gir oss et interessant
billede av de russiske bønder i landsbyen og den forvandling som
foregår med dem idet de trekkes inn i industrien. Videre Pan
ferovs «Bruski», som er kommet på dansk under titelen «Plog
furen» og er en roman om den russiske landsbys forsøk på soci
alistisk drift.
Endelig har vi den siste periode i forbindelse med den soci
alistiske opbygging. Betydelige romaner fra denne tid foreligger
ennu ikke, men den har gitt et rikt utslag i novellelitteraturen.
Om kollektiviseringen handler Gladkovs «Ny jord», men den er
ikke vellykket. Betraktelig bedre er Tretjakovs «Jordens herrer».
Vi kan ikke gå forbi den nye sovjetlitteratur uten å ta med
de romaner som behandler det nye skolevesen. Vi har allerede
nevnt «Schkid», en selvbiografisk roman, et sidestykke til filmen
«Veien til livet». Skolen eksisterer fremdeles i Leningrad. Læ
rerne går der lys levende og det hender at du i en fremtredende
og ansvarsfull stilling treffer en ung mann som avslører sig som
en av personene i «Schkid». De to omstreiferforfattere har alt
en stor litterær produksjon bak sig. Ognjevs to romaner om
skolegutten Kostja Rjabzev hører også til de mest interessante
bøker om den nye skoleungdom.
Ingen av de nevnte hovedverker i den nye proletariske litte
ratur er utgitt på norsk forlag.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
