Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Følelsesliv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bg
Det nytter som regel ikke å få slike barn til å føle mo-
ralsk; men om de ikke har det moralske sinnelag, kan
man allikevel få dem til å handle moralsk. Ut fra bestem-
te erfaringer kan man nemlig få dem til å forstå at de
bør ta hensyn til andre, fordi det er fordelaktig for dem
selv («veien om forstanden»). Man kan innprente dem mo-
ralbud og innøve de almindelige omgangsformer og høf-
lighetsregler. De vil da ikke så lett komme i konflikt med
samfundets krav. Slutte sig helt til nogen gjør de dog
som regel ikke, selv om de ikke lenger viser brutalitet.
Hvis et barn har meget medfølelse, vil det under gun-
stige forhold utvikle sig moralsk på en sund og naturlig
måte uten at opdrageren behøver å gripe nevneverdig inn.
Og hvis et slikt barn kommer på avveier, f. eks. på grunn
av uheldige miljøforhold som gjør at det protesterer mot
sine omgivelser ved tross og ødeleggelseslyst, er det som
regel lett å opnå gode resultater ved å la det skifte miljø
og ved vennlig behandling. Selv om det til å begynne med
er brutalt og trossig, vil det snart slutte sig til sin nye
opdrager, i førstningen sky og forlegent, senere mere og
mere tillitsfullt og åpent. Eksempel: En 6-års gutt, uekte
født, blodfattig og undervektig, med almindelige evner,
var blitt brutalt behandlet av sin mor. Han var svært
engstelig og irritabel og vilde slå når nogen lo av ham.
Han opførte sig ellers som andre barn til i 6-årsalderen.
Da rev han med forsett sine lekesaker i stykker, boret
huller i strømpene med fingrene o.s.v. Han blev anbragt
et barnehjem til observasjon. Her viste det sig snart at
gutten hadde stor medfølelse; han lyste op ved et vennlig
ord, plukket blomster og gav pleiersken og satt engang
en halv time aldeles stille og iakttok en humle ute i ha-
ven. Når han var meget trett, kunde han få anfall av
sinne, slo til de andre barn og kastet sig hylende på gul-
vet. Men efter hvert virket søvn, mat og vennlig behand-
ling, så han blev mere og mere tillitsfull og åpen mot
pleiersken og lægen. At han ødela lekesaker, strømper
o.s.v., hadde altså bare vært en «protest mot miljøet» i
hjemmet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
