Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Viljeliv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FA. Å
VILJELIV
Når ens personlighet, ens «jeg», bevisst foretar et valg
(Skal jeg eller skal jeg ikke”), og man derpå utfører eller
ikke utfører en handling eller et tankearbeide, sier man at
viljen er virksom. Det som er avgjørende for valget eller
resultatet av overveielsen, de såkalte motiver, kan være
instinkter, følelser, tanker o.s.v. Som regel blir der en
kortere eller lengre «kamp» mellem flere motiver, inntil
det sterkeste seirer. Når det man beslutter sig til å gjøre,
er et tankearbeide, f. eks. å løse en regneopgave i hodet,
taler man om indre vilje i motsetning til ydre. Den sterke
vilje viser sig i stor kraft i handlinger eller tankearbeide,
og i stor evne til å hemme drifter, bekjempe følelser og
motstå påvirkning fra andre. Man skjelner derfor mellem
handleevne og hemningsevne. I enkelte tilfelle er det ikke
nogen kamp mellem flere motiver, der er bare ett eneste
motiv, som oftest en sterk følelse, f. eks. raseri, frykt,
skam, og handlingen kommer plutselig uten nogen over-
veielse på forhånd (impulsivitet). Man har også kalt slike
handlinger sjelelige «kortslutninger». De er meget almin-
delige hos imbecille; handlingen hører da ofte til de
straffbare, f. eks. en ildspåsettelse, et tyveri eller et drap.
Hos almindelige barn er der heller ikke fra først av nogen
kamp mellem flere motiver. Men i alderen 4—6 år begyn-
ner barnet å overveie og velge. Imidlertid forekommer
impulsive handlinger også hos eldre barn med almindelig
intelligens, men med psykopatisk konstitusjon. Slike hand-
linger er altså et tegn på viljesvakhet, ikke på viljestyrke.
Den egentlige arbeidsvilje er både sterk og utholdende.
Når et menneske har en sterk og utholdende vilje og dess-
uten er konsekvent, kalles det et karaktermenneske, eller
man sier det har karakterfasthet eller karakter. Når et
slikt menneske en gang har sagt nei til en dram til maten,
så vet man at det gjør det samme ved næste leilighet; det
handler efter grunnsetninger. Karakterfasthet har i og
for sig ikke noget med moral å gjøre; viljen kan brukes
til det gode eller det onde.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
