Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Viljeliv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GE Me
rende å si. Daglig skrev hun begeistrede beretninger fra
anstalten til sine foreldre. Da hun hørte at hun snart
skulde ut derfra, skrev hun til sin mor: <«Jeg har nettop
grått av glede»; hun hadde aldri grått siden hun kom der.
Sigrid hørte i det hele til dem som <«hykler følelser de
ikke har, og opfører rørende scener som får tilskuerne til
å felle tårer, mens de selv er kolde og rolig iakttar og
bedømmer virkningen. Alt ved dem er ubarnslig; de inn-
retter sig lett efter omgivelsene».
Når en altfor stor selvfølelse hos et barn gir sig utslag
i skryt og forfengelighet, vil som regel kameratene øve
en kraftig og velgjørende kritikk, og opdrageren bør
selvfølgelig føie sin egen kritikk til deres. Når en skryter,
bør man alltid gjøre ham opmerksom på at det han sier,
ikke er sant; at han får latteren over sig, er også sundt.
Når et barn er forfengelig, bør man prøve å få det til å
interessere sig for ekte verdier istedenfor skinnet; mange
skolefag og ikke minst idretten gir anledning til det.
Når trangen til å gjøre sig gjeldende gir sig utslag i
missunnelse eller sjalusi, har opdrageren som regel ikke
annet å gripe til enn å betegne barnets handlinger med
det rette navn. Hvis en mor opdager at hennes næstyng-
ste barn er sjalu på det yngste, må hun passe på å ta sig
av dem begge. Ellers er i det hele tatt en altfor sterk
trang til å gjøre sig gjeldende et karaktertrekk som det
er meget vanskelig å rette på, især hvis det har festnet
sig op gjennem årene. Så meget viktigere er det derfor
at opdrageren gjør hvad han kan i tide. Om dem som
søker sin selvfølelse tilfredsstillet ved flukt fra virkelig-
heten inn i fantasiens verden, se under Fantasi.
Når selvfølelsen er for liten, må opdrageren gjøre hvad
han kan for å styrke den. Uten en viss tro på at man kan
klare en opgave, kan man intet utrette. Derfor bør læ-
reren til å begynne med gi et slikt barn lette opgaver
som han vet det kan klare (f. eks. i regning, idrett, lekse-
fag) og derpå meget forsiktig stille større og større
krav. Samtidig bør han stimulere og opmuntre («Du har
greid like så vanskelige ting før»), og han bør vise barnet
tillit, f. eks. ved å betro det forskjellige æreshverv som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
